Stortingets vedtak fra i fjor om å endre straffeprosessloven fører til at de alvorligste straffesaker i lagmannsretten heretter skal avgjøres av en meddomsrett med to fagdommere og fem meddommere.
Ankesaken til den tidligere politimannen Eirik Jensen og hasjsmugleren Gjermund Cappelen vil gå helt til februar neste år. Dermed blir denne saken den siste store rettssaken der skyldspørsmålet avgjøres av en jury.
Etter den knusende dommen i tingretten satser forsvaret på at juryen skal se annerledes på saken enn dommeren i tingretten. Det kan hende. Det skyldes i så fall at det kan reises alvorlig tvil om bevisene i saken og ikke nødvendigvis at juryens medlemmer er lettere å påvirke enn fagdommeren.
Ett av argumentene for å avvikle juryordningen har nettopp vært at jurymedlemmene lar seg påvirke av medieomtalen av saken eller at de kan la seg forføre av en talefør forsvarer eller aktor. Men også fag- og meddommere er mennesker av kjøtt og blod. De lar seg selvfølgelig også påvirke av forsvarets og aktors opptreden og av forhold utenfor rettssalen. Vi er derfor ikke overbevist om at det blir så mange flere riktige domsavgjørelser nå som juryordningen forsvinner.
Innføringen av jury må forstås på bakgrunn av forfatningskampene på 1800-tallet der den radikale venstrebevegelsen kjempet for demokratiske reformer mot den konservative embetsmannsstaten. Det var først med Venstres gjennombrudd ved valget i 1884 og innføringen av parlamentarisme at prinsippet om at man skal dømmes av likemenn vant fram. Det er slik sett interessant at Venstre var det siste av partiene på Stortinget som ga opp forsvaret for juryordningen.
Et viktig demokratisk element i rettspleien er blitt borte når juryordningen forsvinner og juristene fester grepet. Framtida vil avgjøre om ekspertenes påstand om at rettssikkerheten styrkes når juryordningen skrotes, holder vann.