Debatt

Provoserende fra Kulturrådet

Den langvarige driftsstøtten til Afrikansk kulturinstitutt er i år redusert med 25 prosent. Neste år skal støtten reduseres med 65 prosent. Det er trist og provoserende.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

22. juli hadde Synne Skouen og jeg en kronikk i Dagsavisen der vi understreket kvalitetene ved de fler- og tverrkulturelle aktivitetene som senteret for afrikansk kulturformidling (CAK), nå med navnet Afrikansk kulturinstitutt, driver. Nettopp datoen 22. juli – og det stadige behovet for å forebygge etnisk og religiøs fanatisme og rasisme – tilsier at norske myndigheter ikke bør fjerne støtten til kultur- og utdanningsvirksomheter av CAKs type. Men det er nettopp det Norsk kulturråd har gjort. Som det framgikk av vår kronikk, er den langvarige driftsstøtten til CAK på rundt to millioner redusert i år med 25 prosent. Det skjer i det året vi feirer CAKs 40års jubileum. Og neste år skal støtten reduseres med 65 prosent. Det er trist og provoserende.

I de siste ukene har styret og rådet i CAK forberedt en underskriftskampanje for å påvirke Kulturrådet til å fortsette den tidligere driftsstøtten. Om nødvendig få ledende kulturpolitikere i Stortinget til å vedta at støtten skal fortsette. Kampanjen lanseres i disse dager. Da skjer også jubileumsfeiringen med mottakelse i Rådhuset, festkonsert, utgivelse av jubileumshefte m. m.

Oppropets underskrivere kjenner kvalitetene i CAKs arbeid og behovet for noenlunde forutsigbare driftsmidler til den daglige virksomheten. Å bare ha inntekter fra uforutsigbar prosjektstøtte er alt for usikkert. Da kveles de viktigste daglige kvalitetene ved CAKs brede virksomhet. Blant underskriverne er eksperter på afrikansk historie, kultur og utdanning; ledende folk fra norsk kunst- og kulturliv og fra internasjonalt kultursamarbeid. Følgende rundt tjue navn fra den lengre underskriftslista burde overbevise om at støttespillerne representerer et bredt politisk, faglig og kunstnerisk felt: Borger Lenth, Nils Butenschøn, Jarle Simensen, Birgit Brock-Utne, Torild Skard, Yngve Slettholm, Jon Roar Bjørkvold, Trond Okkelmo, Lars Klevstrand, Hans Ole Rian, Synne Skouen, Rolf Groven, Ellen Horn, Agnete Haaland, Toralv Maurstad, Tove Nilsen, Marit Nybakk, Gunnar Stålsett, Khalid Salimi, Miloud Guiderk og Cliff Moustache.

Det er ekstra inspirerende at både Oslos ordfører Marianne Borgen og byrådsleder Raymond Johansen er så positive i sine hilsener til CAK’s 40års jubileumshefte. Ordføreren skriver bl.a. at CAK har vært en aktiv brobygger mellom Afrika og Norge – og har «bidratt til økt kunnskap og forståelse mellom mennesker i hele Oslo». Byrådslederen skriver at «CAK har vært en viktig pioner for det flerkulturelle Oslo. - - - Takk for at dere gjør Oslo større.»

CAKs unike profil ligger i deltakernes egen utfoldelse innen mange ulike kunst- og kulturaktiviteter. Spesielt for barn og unge er det viktig å lære andre kulturer å kjenne gjennom egen deltakelse – som å spille tromme, danse og leke afrikanske eventyr. Sammen med temadager og workshops, kunstutstillinger, filmkvelder m.m. bidrar CAK til integrering, læring og tverrkulturell respekt. Og forebygger dermed etnisk hovmod og rasisme. Behovet for dette er ikke mindre nå enn da CAK ble stiftet i 1977. Burde ikke Kulturrådet skjønne det?

Mer fra: Debatt