Debatt

Problemet med Ali i «Borettslaget»

NRK klarte ikke finne flerkulturelle skuespillere til situasjonskomedien «Nesten voksen». Hvorfor hyret de ikke bare inn Robert Stoltenberg?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

NRKs nyeste lørdagsserie «Nesten voksen» er full av etnisk norske skuespillere. Det skyldes at NRK Underholdning ikke gjorde god nok jobb i forsøket på å få en mer sammensatt besetning. Dette skriver NRK Underholdnings sjef Charlo Halvorsen i en kronikk på NRK Ytring som følge av kritikken av serien fra undertegnede og Dagbladets anmelder.

Underholdningssjefen har sagt seg enig og tar selvkritikk. Han har likevel et forklaringsproblem, så lenge det virker som om Robert Stoltenberg med brunsminke og gebrokken norskuttale er NRK Underholdnings flerkulturelle representant – når vi snakker om humorserier – den dramatiserte underholdningen Halvorsens avdeling lager. Det kan også se ut som NRKs humoransvarlige har hvit måned. I forrige uke begynte tre humorsatsinger på NRK, i tillegg til «Nesten voksen». «Hit for hit», «Martin og Mikkelsen» og «Match». De to førstnevnte er NRK Underholdnings serier. Den tredje har blant annet NRK og Norsk Filminstitutt finansiert. Dette er morsomme serier. Og hovedrollene i seriene er befolket av hvite, norske menn.

Samtidig er Robert Stoltenberg å se som «imam», intervjuet om norsk kultur, i sketsjene sine på NRK.no og Facebook. Robert Stoltenberg er en av Norges mest populære komikere. Han har vunnet omtrent de TV- og revyprisene det går an å vinne her i landet. Hederen er fortjent. Han er en komiker av rang, og har en egen evne til å framstille ektefølte mennesketyper. «Borettslaget» hadde over 1,2 millioner seere i snitt. Her spilte Stoltenberg blant annet Kuram og Ali, far og sønn i Silmandar-familien i Tertitten borettslag. «Borettslaget» bød på et stort galleri av personligheter, mange spilt av Stoltenberg, og bød på en typisk norsk byvirkelighet.

I vår tid vil noen kunne synes at «Borettslaget» framstår som problematisk, nettopp på grunn av Stoltenbergs innsats som far og sønn Silmandar. I andre vestlige samfunn blir det at en hvit skuespiller brunsminker seg og spiller en mørkhudet person sett på som en rasistisk handling. For skuespillere i mange land er det utenkelig å brunsminke seg på denne måten. For TV-kanaler fullstendig uaktuelt å kringkaste dette som humor og underholdning.

Dette kan være i samfunn hvor folk med forskjellige hudfarger og kulturer er bedre integrert enn vårt – som USA og Storbritannia. Her er den såkalte blackface-tradisjonen en forlatt underholdningsøvelse. Å brunsminke seg for å illudere et annet folkesalg er for karriereselvmord å regne.

Her i landet blir Robert Stoltenberg Årets navn i VG. Rollene hans omfavnet av innvandrergrupper. I 2007 mottok han Brobyggerprisen av den pakistanske 14. august-komiteen i Oslo. Kanskje vi er et særegent samfunn, som ikke reagerer på Stoltenbergs figurer? Er Stoltenbergs Ali Silmandar et tegn på hvor godt integrert flerkulturelle er i det norske samfunnet? Eller må innvandrergrupper le med for å bli hørt? Er det tilfeldig at vi ikke ser andre norske komikere stå på scene og TV-skjerm, sminket mørke i ansiktet og snakke tullenorsk?

30 år etter at Banana Airlines regjerte Norsktoppen som «otlendinger» med dårlig norsk, har Norge og verden gått noen steg videre i retning av mer respekt for folk fra andre kulturer.

Det har NRK også. NRK Super er det gode eksempelet på hvordan man gjenspeiler et helt samfunns befolkning. Der er små og store aktører med alskens kulturbakgrunn å se hele tida. NRK Super sørger for at ungene våre ikke tenker over vennenes hudfarge (før en voksen gjør dem oppmerksom på det.) Vi har sett «Skam». NRK har sendt «Svart humor», som gjør det mulig å le av og med innvandrere på Grønland i Oslo.

NRK har lange tradisjon for å ansette folk fra andre samfunn, kanskje fra før andre statlige organer gjorde det – som ungarske TV-folk som måtte flykte fra russerne på slutten av 1950-tallet. NRK FleRe er den aktive satsingen på det NRK kaller «flerkulturell kompetanse». Derfor er det påfallende og merkelig at lørdagsmoroa på NRK1, altså den som Charlo Halvorsens NRK Underholdning lager, framstår som så ensidig, etnisk norsk, i år etter år.

Dette er ikke et innlegg for at NRK eller andre selskap skal tvinges til å kvotere et visst utvalg mennesker av forskjellig bakgrunn inn i TV-program. Men det er faktisk sånn at eksempelvis engelske TV-serier byr på et mye mer mangfoldig karaktergalleri. Britenes samfunn er kulturelt sett utvilsomt mer mangfoldig enn vårt. Mangfold-debatten om underholdningsbransjen og medier pågår der også.

Det er ikke tvil om at opplevelsen av å se folk som seg selv representert i film, fjernsyn og i offentligheten gir en følelse av tilhørighet. Det er rett og slett bra for integreringen, og vil på sikt motvirke den fremmedfryktbaserte rasismen. Det er derfor «Black Panther», den første store superheltfilmen fra Marvel med en afroamerikansk helt i hovedrollen, møtes med begeistret forventning i USA. For endelig skal afroamerikanske kids få oppleve en afroamerikansk superhelt på kino. Det er ikke hverdags.

Og tradisjonen med blackface i amerikansk underholdningsbransje, der hvite skuespillere sminket seg mørke er et grelt minne. Det klassiske eksempelet er Al Jolson som svartsminket i «The Jazz Singer» fra 1927. Og på 60-tallet var Peter Sellers «indisk doktor» på britiske hitlister, på BBC og amerikansk film.

Førti år seinere er Robert Stoltenberg stadig mørksminket som «imam». Denne figuren er like komisk som hans «presten i skapet», hun harry husmora og blondinen fra Østfold-traktene. Robert Stoltenberg er en god observatør, og godmodig formidler. Er det noe vi trenger, er det satire på religiøse mørkemenn av alle slag.

Samtidig er «Nesten voksen» en lørdagsserie på NRK1 med en ensidig hvit norsk besetning, akkurat som «Side om side» og sketsj-showet «Underholdningsavdelingen» – serier fra NRK Underholdning.

Betyr det at NRK ikke klarte å finne skuespillere eller komikere med annen bakgrunn til en serie som «Side om side»? Hadde ikke skuespillerne tid til å komme på casting da NRK Underholdning begynte å lage «Side om side» heller? Eller mangla det simpelthen figurer med annet en tradisjonell norsk bakgrunn med i manus? Årsakene kan være mange.

Men Robert Stoltenberg blir et problem for NRK Underholdning og Charlo Halvorsen, så lenge han er den eneste «mørkhudede» NRK Underholdnings serier byr på.

Mer fra: Debatt