Kultur

Privatiseringens alter

Omsorg: Byrådet i Oslo vil privatisere sykehjemmene. Ikke sparer de penger, ikke får de høyere kvalitet, ikke får de flere ansatte.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Innlegget er skrevet sammen med Jan Davidsen, leder i Fagforbundet

Omsorg: Byrådet i Oslo vil privatisere sykehjemmene. Ikke sparer de penger, ikke får de høyere kvalitet, ikke får de flere ansatte.

Det eneste de oppnår er dårligere lønns- og pensjonsvilkår for de ansatte. Vi vet at Høyre og Frp ofrer ansattes rettigheter på privatiseringens alter, men hvorfor er KrF med på dette?

For noen måneder siden gikk eldrebyråd Aud Kvalbein ut og sa at motivet for privatisering av sykehjem ikke er å spare penger, men å sikre kvalitet. Hun må vite bedre. Det finnes massevis av dokumentasjon på at kvaliteten svekkes, både fra inn- og utland. I Oslo kommunes egne undersøkelser av brukertilfredshet er det ingen ting som tyder på at kvaliteten på private, kommersielle sykehjem er bedre enn i de kommunale. Brukernes mening varierer minst like mye for de kommersielle sykehjemmenes vedkommende. Selv om privatiseringstilhengerne gjerne hevder noe annet.

I 2012 vedtok byrådet i Oslo å privatisere tre sykehjem; Ammerudlunden, Uranienborghjemmet og Manglerudhjemmet. Til sammen er det avtaler for langt over én milliard kroner som nå går ut av offentlig eie. Unicare Omsorg har fått driftsavtale med kommunen om å drive mye omtalte Ammerudlunden de neste seks årene. På papiret sparer kommunen rett over 300.000 i året. Det koster å gjennomføre slike anbudsprosesser og dersom disse kostnadene ikke er tatt med i dette regnestykket, er det enda mindre å spare for kommunen. Realiteten er at ingen tjener på dette, kanskje med unntak av selskapet Unicare. Oslo kommune kommer nemlig til å sitte igjen med ansvaret for å regulere verdien på pensjonsrettighetene som de ansatte tjente opp mens de var kommunalt ansatt, i takt med lønns- og prisutviklinga. Dette må kommunen betale resten av disse arbeidstakernes levetid. Det er ganske sikkert vesentlig mer enn 300.000 kroner per år.

Oslo kommune har satt ut mange helse- og omsorgstjenester. I mange tilfeller har det gått dårlig. Her er noen vilkårlig valgte eksempler:

Hovseterhjemmet, drevet av Attendo Care: Påstander om vanskjøtsel. Kommunens egne tall viser at 26 prosent av beboerne led av alvorlig vekttap, dobbelt så mange som gjennomsnittet for sykehjemspasienter i Oslo (2012).

Sykehjem drevet av Adecco: Lønn under tariff, doble og tredoble vakter, folk lå i kjelleren og sov. For lav bemanning i henhold til avtale. Avtalen med kommunene ble annullert, og Adecco er ute av sykehjemsdrift.

Vikarbyrået Konstali Helsenor: Ansatte jobbet inntil 72 timer i uken og vakter som varte 14-15 timer, samt ugyldige tariffavtaler. Avtalen med Oslo kommune annullert .

Nor omsorg: Trakk seg ut av driften av Vindern omsorgssenter på kort varsel og la igjen en regning på ti millioner kroner til Oslo kommune (2002). Selskapet nedlagt.

La dette være sagt: Det er ikke slik at privat drevne sykehjem gir dårlig omsorg og kommunale til enhver tid gir god. Det er de samme gruppene ansatte som gjør sitt ytterste for å sikre en god og verdig eldreomsorg. Men anbudssystemet i seg selv presser lønns- og arbeidsvilkår ned. Det er allment kjent at kvalitet i tjenestene skapes ved at man har et motivert og stabilt personale som kjenner beboere og pårørende. En arbeidsplass hvor trivsel og kompetanse settes høyt.

Sykehjemsstreiken i fjor handlet om lønn, pensjon og likebehandling. De ansatte i de private kommersielle sykehjemmene i Oslo kjempet for lønn og pensjon på nivå med sine kommunalt ansatte kolleger. Det fikk de ikke. Rikslønnsnemnda mente det var greit at en hjelpepleier i et privat sykehjem fikk en lønnsøkning som var om lag 50.000 kroner lavere enn kolleger som var sykepleiere og klart lavere enn dem som er ansatt på kommunale sykehjem.

Likebehandling med hensyn til pensjon var heller ikke noe Rikslønnsnemnda ønsket å slå et slag for. Vi skal ikke grave oss ned i detaljerte talleksempler, men kort slå fast at pensjon avspeiler lønn. De som tjener mye, får høy pensjon, de som tjener dårlig, får lav.

Flertallet av ansatte i sykehjemmene jobber deltid, og under 20 prosent av dem kommer opp i full opptjening i pensjonsordningen. I dag er de sikret en forholdsvis god pensjon i forhold til lønn. De kan gå av med tidligpensjon, og de slipper å bli minstepensjonister, men de er langt fra pensjonsvinnere.

Privatisering vil få store konsekvenser for de ansattes pensjoner. Alle ansatte over 55 år vil miste rett til AFP resten av livet. En hjelpepleier ansatt i de private, kommersielle sykehjemmene, som har jobbet 30 år med en snittlønn på 350.000 kroner, har tjent for lite og har dermed ikke rett på AFP! Hun må enten ha jobbet i 38 år, eller først ta ut AFP ved 64 år. En som tjener 250.000 kroner som ufaglært/deltid og i bare 25 år, kan ikke ta ut privat AFP før tidligst ved 66 år.

Dette er det altså det borgerlige byrådet vil tilby de ansatte ved alle kommunens sykehjem. Derfor er Fagforbundet bekymret for medlemmer og andre arbeidstakere som arbeider i pleie- og omsorgstjenestene i Oslo. I tiåra framover trenger vi cirka 60.000 helsefagarbeiderårsverk i eldreomsorgen (SSB 2012).

Skal vi klare å rekruttere til yrket, må de tilbys noe annet enn arbeidsplasser hvor noen skal tjene på at de får lavest mulig lønn, pensjon og færrest mulig kolleger.

Mer fra: Kultur