08-11-2016

Pressen taper ansikt i kampen mot Trump

Ikke siden flyktningestrømmen høsten 2015 har norsk presse opptrådt så manisk og selvrettferdig.

Så godt som samtlige norske kommentatorer og USA-synsere (eksperter) har kastet av seg den politiske nøytraliteten. Ikke siden flyktningestrømmen under kommunevalget 2015 har pressen opptrådt såpass manisk og selvrettferdig.  

 

De er «bekymret» og «skremt» og «advarer» mot en politisk figur de ikke liker. Som om vi snakket om en kommende diktator med ubegrensede fullmakter. (En assosiasjon de mest ytterliggående selvsagt også tyr til, les: Hitler.) Så gir de ham tilnavn man knapt ville gitt Hedstrøm eller Myrdal. Idiot, villmann, klovn, tulling. 


«Uegnet» har vært den gjengse merkelappen. Og for de som følger noe med i den amerikanske dekningen (i all sin underlige presseflora) vil kjenne igjen mange av begrepene man bruker om Trump. De stammer nemlig fra Clintons eget kampanje-maskineri. 


Ellers dyktige redaktører og kommentatorer glemmer sin egentlige rolle som journalistiske håndverkere. Under et falsk dekke av en «fasit» de mener på besitte. I realiteten gjør de det kun fordi alle andre gjør det. Fordi de kan. De må gjerne heie på hvem de vil privat, men de får ikke betalt for å vise leserne og seerne hvor mye de heier på den ene eller misliker den andre. Det finnes selvsagt noen unntak, og de er verdt å få med seg. Men de er få. Blant markante stemmer kommer jeg på én.


Analysene og virkelighetsbeskrivelsene har dermed blitt lite relevante, og ofte hatt som premiss at den ene kandidaten ikke mener noe som helst, at han er uskikket og at han ikke engang har politiske standpunkter. Trump er en bisarr kandidat, og unikt usmakelig, men å påstå at han ikke har noe program er ren løgn. Det er (meget) enkelt å spore opp hva han mener om de fleste saker.


Fra NrK til Aftenposten, og Dagsavisen til VG. Fra Hege Ulstein og Marie Simonsen til Hanne Skartveit og Trine Eilertsen. Man skal lete grundig for å finne en dårligere dekning av en politisk hendelse, en dekning som ofte har vært blottet for reell politisk analyse og respekt for standpunkter (uavhengig av om de bryter med ens egne overbevisninger.)


I dette tilfellet har journalister, kommentatorer og redaktører løsrevet seg fra noen av de mest fundamentale journalistiske prinsipper. Prinsipper som danner fundamentet for deres egen integritet og troverdighet. Som igjen danner grunnlaget for å selge aviser eller annonser. Det er ikke spesielt smart. Heie kan man gjøre hjemme hos seg sjøl.


Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!