Debatt

Presidentbesøk til besvær

Norges-besøket av Brasils president Michel Temer kan være et kjærkomment pusterom for presidenten selv, men kan stille det norske langsiktige Brasil-engasjementet på prøve.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Torsdag kommer etter planen Brasils president Michel Temer til Norge. Her skal han blant annet møte kronprins Haakon, Erna Solberg og næringslivet. Det er første gang siden 2007 en brasiliansk president er på besøk, og kanskje første gang at en president som er anklaget både for å ha drevet ulovlig valgkampfinansiering, korrupsjon i multimillionklassen og å ha motarbeidet rettsvesenet, sitter ved statsministerens bord. Reisen kan være et kjærkomment pusterom for Temer, men den kan stille det norske, langsiktige Brasil-engasjementet på en prøve.

Den forrige brasilianske presidenten som besøkte Norge var Luiz Inácio «Lula» da Silva fra arbeiderpartiet (PT). Lula hadde da nylig tiltrådt sin andre presidentperiode, og mens Temer har en oppslutning på rundt fem prosent, var Lula da på vei til sin toppmåling på 80. I 2007 var den økonomiske veksten solid, og fattigdommen og ulikheten på vei ned, blant annet som følge av omfattende sosiale programmer. Møtet mellom Jens Stoltenberg og Lula ble utgangspunkt for en rekke samarbeidsavtaler, blant annet fagforeningsarbeid og Amazonasfondet.

Partnerskapet ble sementert i Brasil-strategien, lansert i 2011. Den legger vekt på at samarbeidet mellom de to landene skal være langsiktig, tuftet på økonomiske interesser, men også på menneskerettigheter, miljø og felles arbeid mot styrket globalt samarbeid om blant annet fred, klima og fattigdomsreduksjon. Lille Norge ble etter hvert Brasils åttende største investor, og Brasil ble det viktigste landet for norske investeringer utenfor USA og Europa.

Formålet med Temers visitt skal være å sikre nye investeringer, i tillegg til miljøsamarbeid. Hans talsmann hevder at norske investorer ser med stor interesse på Temers reformagenda. Men en omfavnelse av Temer og hans agenda vil være i strid med den norske Brasil-strategien, som også Solberg-regjeringen har fulgt opp.

Michel Temer kom til makten etter at Lulas etterfølger, Dilma Rousseff fra PT, ble avsatt ved riksrett i august 2016. Det skjedde i kjølvannet av korrupsjonsavsløringene som ble rullet opp i den såkalte Operasjon Bilvask-etterforskningen, ledet av Brasils føderale politi fra 2014. Den har ført til at en rekke næringslivstopper og et flertall av toppolitikerne,er beskyldt eller dømt for korrupsjon. Dilma Rousseff er ironisk nok sannsynligvis den minst korrupte av dem, men ble avsatt for å ha fulgt en årelang, men ulovlig praksis med å skjule budsjettunderskudd ved hjelp av lån fra interne banker.

Temer er fra det opportunistiske og ideologiløse partiet PMDB, og ble i utgangspunktet valgt som Dilmas visepresidentkandidat for å sikre støtte til regjeringen i en fragmentert kongress. I posisjon har Temer hatt det travelt med å gjennomføre strukturtilpasning av arbeidslivet, offentlig økonomi og pensjonssystemet i beste 1990-tallsstil.

Det er liten tvil om at både arbeidslivs- og pensjonssystemet er modent for modernisering, men flere deler av reformene som er foreslått eller vedtatt, vil først og fremst gjøre situasjonen enda vanskeligere for Brasils millioner av fattige som har fått levekårene dramatisk forverret de siste årene, både på grunn av offentlige kutt og økende arbeidsledighet. Det gjelder blant annet svekkelsen av fagforeninger, fleksibiliseringen av arbeidslivet og at man nå har vedtatt et tak på offentlige utgifter i 20 år framover. Samtidig rapporteres det om økende vold og kriminalisering av sosiale bevegelser som protesterer både mot politikernes grådighet og reformene.

Reformiveren ga lenge Temer støtte hos næringslivet, men de siste ukenes avsløringer har satt den støtten på prøve. Den første anklagen mot Temer var basert på vitneutsagn fra den korrupsjonsdømte lederen av Brasils mektige multinasjonale ingeniørfirma, Odebrecht, som hevdet å ha bidratt med seks millioner dollar ulovlig til Temers valgkamp. Den 7. juni bestemte likevel en splittet valgdomstol at det ikke var grunnlag for å avsette ham. Men da var allerede det neste beviset mot Temer et faktum, et lydopptak som både knytter Temer til millionkorrupsjon og å hindre videre etterforskning. Selv om han ble frifunnet av valgdomstolen, og selv nekter å gå selv om bevisene tårner seg opp, kan han derfor snart bli dømt i andre rettsinstanser. Ifølge konstitusjonen skal da den like korrupte kongressen velge hans etterfølger. Brasilianere flest ønsker nyvalg, snarere enn at kongressen utpeker en president, men etter at også Lula sitt ettermæle er svertet av korrupsjonsanklager, begynner folk å slippe opp for kandidater å stemme på.

Norske myndigheter har hittil vist stor lojalitet til Brasil, og fortsatt samarbeidet på flere fronter på tross av politisk og økonomisk krise. Selv om de færreste bifaller Temer, ser strategien ut til å være å holde pusten til presidentvalget i 2018 da Temer må gå av, og håpe – mot alle odds – at en leder man kan identifisere seg med vil dukke opp. Utfordringen for norske myndigheter når Temer nå kommer på besøk vil være å sikre at Brasil-samarbeidet blir bredt anlagt med en sosial og bærekraftig profil, som skissert i Brasil-strategien, og unngå å bli for assosiert med en mann som brasilianere flest forbinder med korrupsjon og en brutal strukturtilpasning.

Mer fra: Debatt