Onsdag hadde krisen i italiensk politikk endelig funnet en løsning. Godt over to måneder etter parlamentsvalget var det enighet om en helpopulistisk regjering bestående av Femstjernersbevegelsen M5S og Ligaen. Den totalt ukjente advokaten Giuseppe Conte ble godkjent som prosjektets statsminister. Regjeringssamarbeidet ble omtalt som både utenkelig og det dårligste alternativet for Europa. EU-skepsisen er det som tydeligst forbinder de to populistkameratene. Regjeringen ble spådd en kort levetid. Søndag kollapset alt før det i det hele tatt fikk startet. Nå ligger det an til nyvalg i Italia og en ekspertregjering utnevnt av president Sergio Mattarella i overgangsfasen. Nyvalg kan tidligst skje i oktober.
Det var president Mattarella som til slutt satte en stopper for det populistiske regjeringsprosjektet. Da statsminister Giuseppe Conte skulle legge fram sin regjering søndag satte Mattarella foten ned for Contes kandidat til finansminister, den sterkt EU-kritiske Paolo Savona som blant annet har tatt til orde for at Italia skal forlate euroen. Mattarella inviterte den tidligere IMF-toppen Carlo Cottarelli til presidentpalasset i dag. Spekulasjonene handler om at han vil bli bedt om å danne en teknokratregjering. Presidenten i Italia har rett til å bryte inn når en regjering skal utnevnes. Mattarella begrunnet vetoet med frykt for uro i markedene og bekymring blant investorer.
Utsiktene til den første helpopulistiske, EU-kritiske regjeringen i et av EUs største medlemsland, hadde fått markedene til å murre lenge. Populistenes kollaps fikk den effekten Mattarella angivelig håpet på. Både italienske renter og euroen styrker seg i dag. Den politiske plattformen Femstjernersbevegelsen M5S og Ligaen hadde blitt enige om, vekket bekymring. Regjeringen planla blant annet store skattekutt og økte velferdsytelser. Milliardutgiftene passet dårlig overens med EUs krav om budsjettbalanse og nedbetaling av gjeld. Ingen av partiene har svart på hvordan Italia skal betale for de økte offentlige utgiftene. Italia har allerede EUs nest høyeste statsgjeld etter Hellas, og klart høyest i absolutte tall. En gjeldskrise i Italia à la den Hellas nå endelig er i ferd med å slepe seg ut av, vil bety økonomisk krise for hele Europa fordi Italias økonomi er så utrolig mye større enn den greske.
Spørsmålet nå er om et nyvalg vil kunne forandre noe som helst. En viktig grunn til at regjeringsforhandlingene tok rekordlang tid er landets kompliserte valglov som gjør det vanskelig å få flertall. Systemet er en kombinasjon av direktemandater og proporsjonal fordeling av setene basert på partienes totale oppslutning. Den italienske valgeksperten Roberto D'Alimonte har regnet ut at valgvinneren må få minst 55 prosent av stemmene for å kunne danne en flertallsregjering. Ved en oppslutning på 40 prosent er det nødvendig med minst 70 prosent av direktestemmene i tillegg for å kunne få flertall. Det er en nærmest umulig terskel i et system med så mange partier som i Italia. Resultatet blir utenkelige, svært ustabile samarbeid som mellom Femstjernersbevegelsen og ytre høyre partiet Lega.
En EU-vennlig ekspertregjering vil heller ikke løse det underliggende problemet som forklarer hvordan populistene kunne bli de soleklare valgvinnerne i utgangspunktet. Om ett år er det EU-valg. Italia er et forvarsel på hvordan det kan gå. EU-skeptikerne kan komme i flertall i EU-parlamentet etter valget neste sommer, på grunn av populistenes vekst og sosialdemokratenes fall.
En ny meningsmåling utført i alle medlemslandene viser at europeerne er mer glad i EU enn noen gang. Samtidig stemmer de oftere på EU-kritiske partier. Italienerne er aller minst glad i EU, og det er ungdommen som er mest negativ. Det er ikke rart, framtidsutsiktene i Italia er elendige. Ungdomsarbeidsledigheten er blant Europas aller høyeste og det hjelper ikke å ta utdanning. Jobbene for de høyt utdannede, til en lønn å leve av, finnes ikke. De siste årene har hjerneflukten vært stor.
Populistene kommer med flere gode svar på dette: borgerlønn, arbeidsledighetstrygd og lavere inntektsskatt. På et viktig punkt har de rett. I regjeringsplattformen skriver de at EUs økonomiske politikk styres av markedene framfor de større sosiale og økonomiske behovene. For å tilfredsstille markedene og unngå skyhøye renter har regjeringer kuttet og spart. Resultatet er blitt raserte velferdsordninger, større fattigdom og forskjeller. Nasjonale myndigheter må ta makta tilbake.
President Mattarellas inngripen i populistenes regjeringsdannelse der han nettopp viser til hensynet til markedene, vil ikke gjøre italienerne mer glad i EU. Statsministerkandidat Conte skrev på Facebook at han var rasende. Femstjernersbevegelsens leder Luigi Di Maio vil stille presidenten for riksrett. Ligaleder Matteo Salvini anklager Mattarella for å representere andre lands interesser og at han behandler Italia som en tysk eller fransk koloni. Populistenes raseri vil helt sikkert finne gjenklang hos mange kriserammede, desillusjonerte italienere. Det tjener verken Europa eller Italia.