Som Dagsavisen skrev i går er dette på ingen måte uvanlig. De står i pølsebu. Melker kyr. Kjører med reinsdyr. Er frivillige på Øyafestivalen i Oslo. Eller spiller fotball, slik Erna Solberg (H) har gjort en rekke ganger siden hun ble statsminister.
Slike politiske «stunt» er ikke noe nytt, det baller på seg, som det het i gårsdagens avis. Politikere har alltid brukt ulike stunt for å skape seg et image og påvirke velgerne, men det blir altså mer av det. Personifisering av politikken er heller ikke noe nytt, og det er et problem når politikerne blir viktigere enn politikken.
Det er dessuten all grunn til å stille spørsmål ved motivene bak ulike stunt, og hvor taktisk kloke de er. Men er det i seg selv et problem at toppolitikere spiller fotball eller kjører reinsdyr? Nei. Vi ønsker ikke politikere som tar seg selv for høytidelige. Tvert imot. Vi vil ikke ha politikere som opptrer som om de er hevet over folket, som gir seg selv unødvendige privilegier og tar seg til rette fordi de har mulighet til det. Som jukser med stortingspensjoner eller reiseregninger. Som bryter karantenereglene og hevder de utsettes for yrkesforbud når bruddene påpekes. Som knapt har grenser for ellevill festing på fellesskapets regning. Som selv fester for 26.900 kroner per person, slik Fremskrittspartiets stortingsgruppe gjorde, mens maksbeløpet for statsansatte er på 467 kroner i året.
Aftenpostens viktige avsløringer av stortingsgruppenes pengebruk og festing er et godt eksempel på en politisk ukultur vi må til livs. En ukultur som tegner et bilde av selvhøytidelige politikere som opptrer som om de er hevet over egne velgere. Det er slik arroganse som bidrar til å svekke tilliten til politikere. Ikke politikere som spiller fotball.