Flyktningkrisen i Hellas er et resultat av avtalen som ble inngått mellom EU og Tyrkia i 2016. En avtale det norske stortinget støttet. Formålet med avtalen var å begrense flyktningenes ferd mot Europa. Avtalen innebar å sende alle migranter og flyktninger som ankom Hellas tilbake til Tyrkia, mot at EU skulle ta imot syriske kvoteflyktninger fra leire i Tyrkia. Tyrkia skulle stanse flukten over Egeerhavet, blant annet for å hindre menneskesmugling. Men den største flyktningeruten til Europa er ikke stengt. I stedet har vi fått en humanitær krise i Hellas som savner sidestykke i Europa etter andre verdenskrig. I Tyrkia er det over tre millioner flyktninger, de blir ikke og de kan heller ikke sendes tilbake. Også flyktninger har krav på å bli behandlet som mennesker.
Barnefattigdom og innvandring: Jeg fatter ikke at dette er Norge
Norge må umiddelbart ta et initiativ til å evakuere de mest sårbare flyktningene fra Lesvos. Tidligere statsminister i Sverige, Olof Palme, sa for mange år siden at «Poltikk er å ville.» Hvis Erna vil, kan hun bidra til å løse flyktningkrisen i Hellas. Men Erna vil ikke. Siv og Trine vil heller ikke. KRF har, gjennom samarbeidsavtalen med Høyre, FRP og Venstre, akseptert en innstramming i flyktningpolitikken. Miljøpartiet, Rødt og SV krever handling og umiddelbar innsats. Arbeiderpartiet sitter helt stille, og håper at vi ikke legger merke til den øredøvende stillheten, men det gjør vi.
Milliardstøtte på ville veier?
Som en fortsettelse av EU/EØS-Tyrkiaavtalen inngikk Norge og Hellas en samarbeidsavtale om EØS-midler for til sammen 116,7 millioner euro i 2017. I avtaleteksten legges det vekt på det som etter sigende skal være «gode erfaringer innen asyl og migrasjon.» Tilsvarende avtaler er inngått mellom Hellas og andre land i EU. Før det inngås nye avtaler må det undersøkes hva disse pengene er brukt til. Hensikten med avtalen, en rask håndtering av asylsøkere er langt fra oppnådd. Og - mens forholdene i flyktningleire i Hellas er verre enn noensinne, står fortsatt flere millioner euro ubenyttet.
Det tar flere år å få søknaden behandlet
Så sant været tillater flukt over havet, kommer det flyktninger til Hellas hver eneste dag, i små overfylte båter. Første uke i januar kom det 282 flyktninger, andre uken kom det 323 flyktninger til de greske øyer. Fordi flyktningene ikke kan komme videre til andre europeiske land før asylsøknaden er ferdig behandlet, blir de værende i måneder og år i overfylte leire i Hellas. Noen av de som er blitt registrert, har fått skriftlig beskjed fra greske myndigheter om at asylsøknaden deres vil bli behandlet først i 2023. Flyplasser og ferger er stengt for disse menneskene. De kommer ikke videre. De lever i det uvisse i overfylte leire under umenneskelige humanitære forhold.
Rundt 50% av flyktningene er kvinner og barn
Bare på de greske øyene er det er det nå registrert over 14 400 flyktninger, men tallet er høyst sannsynlig langt større. 20% er kvinner, 29% er barn. Flere enn 6 av 10 barn er under 12 år. Rundt 20% av barna har kommet alene. Sanitærforholdene i flyktningeleiren på Lesvos katastrofale. Mange kvinner er gravide og det er selvsagt babyer i leirene. Kvinner kommer på sykehus når de skal føde, men etter fire dager kan de være tilbake i leiren med den nyfødte i en pappeske med et teppe rundt seg. De mangler mat og klær, bind og bleier. Det er vinter. Det er kaldt. Flyktningene sover på bakken med et teppe eller en sovepose til å beskytte seg mot kulden. De lever i leire som er omgitt av piggtråd og utenfor et hav som de ikke har muligheter til å krysse.
Dette skjer i Europa, dette skjer nå. Vi må handle nå.