Debatt

Politikere: Nøl ikke lenger!

Ekstremværet som har rammet Europa er ingen tilfeldighet.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Beskjeden fra klimaforskerne er klar: De gamle vær-rekordene tilhører en verden som ikke lenger eksisterer. En internasjonal forskergruppe anbefaler revolusjonslignende tiltak for å kunne unngå at klimaendringene kommer helt ut av kontroll.

Vi begynner nå for alvor å merke konsekvensene av manglende klimahandling. Det vi bør lære av denne tørkesommeren er hvor sårbar både lokal og global matforsyning er. Det haster nå veldig med effektive tiltak for å bremse en videre global oppvarming.

Ingen overraskelse

Denne type ekstremvær er som forventet. En leder i Nature 28. desember 2017 har overskriften: «Merkelig vær. Forskere tar det dristige steget for eksplisitt å anklage menneskene for ekstreme værforhold». Her henvises det til tre studier av hetebølger der forskerne konkluderer med at hendelsene ikke ville vært mulig uten menneskeskapte klimaendringer. Resultatene tyder på at vi alt nå har skjøvet klimaendringene over i et nytt og farligere spor. Dette bekreftes i en rapport fra Massachusetts Institute of Technology med overskriften «Året da klimaendringene begynte å komme ut av kontroll». Dette gjaldt 2017, men problemene har fortsatt i år, med kraftige hetebølger mange steder og dramatiske skogbranner både i Europa og USA. California opplever for tiden den største skogbrannen som er registrert der. Forskerne er enige om at klimaendringer har gjort ekstremvær alvorligere og hyppigere.

Farlig temperaturøkning

Etter to-tre år med stabile globale utslipp, økte de igjen i 2017. Hvis de planlagte nasjonale bidragene til utslippskutt som ble meldt inn i forbindelse med Paris-avtalen, blir overholdt, er det beregnet at det vil være rundt 40 prosent sjanse for en global oppvarming på over 3 grader. En fersk artikkel av en internasjonal forskergruppe ved Stockholm Resilience Centre advarer mot en ikke ubetydelig risiko for global oppvarming på langt mer enn to grader, selv om raske og store reduksjoner i klimagassutslipp gjennomføres.

Vi vet at to grader global oppvarming blant annet betyr økende havstinging, sviktende avlinger, dødelig hete for millioner av mennesker og økende flyktningstrømmer. Videre oppvarming vil gjøre store deler av jorda ubeboelig. Forskergruppen fra Stockholm Resilience Centre skisserer revolusjonslignende tiltak som raskt må på plass for å eventuelt å kunne unngå en slik utvikling.

Norge – en klimasinke

Det er få tegn til politisk vilje til å gjøre det som er nødvendig. Norges politikk, klimamål og igangsatte klimatiltak er gradert som «utilstrekkelig» av tankesmien Climate Action Tracker. Når vurderingen baseres på regjeringens nåværende politikk og de prognoser som følger av denne, havner Norge i gruppen «svært utilstrekkelig». Norges klimapolitikk peker mot en global oppvarming på mellom 3 og 4 grader – hvis andre land fulgte vårt eksempel. Mens utslipp av klimagasser i våre naboland for lengst er på god vei ned, har utslippene i Norge økt med 2,3 prosent siden 1990. For den viktigste klimagassen, CO2, er det en økning på hele 23 prosent.

Hvorfor handler vi ikke?

I boka «Min historie» bekrefter Jens Stoltenberg politikernes handlingsvegring. Han beskriver manglende måloppnåelse i egen regjeringstid som følger: «Når datoen nærmer seg og vi ser at det blir vanskelig, slutter vi å snakke om dette målet og setter i stedet nye mål enda lenger fram. Slik har vi bedratt oss selv flere ganger».

Én grunn til at svært lite har skjedd, kan være at mennesker, enten de er politikere, ansatte i globale organisasjoner, næringslivet eller som enkeltpersoner, er ute av stand til å ofre litt av dagens bekvemmelighet for å forhindre ødeleggelser som rammer andre grupper eller fremtidige generasjoner. Det er tydeligere enn noen gang før at vårt felles beste skades av politiske beslutninger drevet av snevre og kortsiktige nasjonale egeninteresser.

Noen må gå foran, enten det gjelder individuell handling eller ny politikk. Hvis ansvarlige mennesker i ulike posisjoner i samfunnet går foran, vil flere følge etter. Slik kan vi redusere skadene vi påfører fattige som lever i dag og også bidra til et bedre et bedre liv for våre barnebarn og andre som kommer etter oss. Sitatet fra Mahatma Gandhi – «Du må være den forandringen du vil se i verden» – er en påminnelse om hvilket ansvar vi har.

Vil politikerne våkne?

Norge er ett av de land som med minst ulemper kunne gått i front for å gjennomføre nødvendige tiltak. Spørsmålet er om våre politikere har det moralske motet som skal til for å forlate gamle og utdaterte oppfatninger av hvilken politikk som er nødvendig og lar seg gripe av det forskergruppen fra Stockholm Resilience Centre hevder er nødvendige for å eventuelt å kunne forhindre at klimaendringene kommer helt ut av kontroll.

Til nå har våre største politiske partier, med Erna Solberg og Jonas Gahr Støre i spissen, sviktet. Med all ny kunnskap om at vi nå løper en stor risiko for ustoppelige klimaendringer, påtar de seg et meget alvorlig ansvar hvis de fortsetter å skyve problemene foran seg. Vi er sent ute for å gjennomføre tiltak som monner: Raske utslippskutt i alle sektorer, stopp i all leting etter olje og gass og en hurtigst mulig avvikling av oljeindustrien.

Et beskjedent, men nødvendig, steg i riktig retning vil være å stoppe all oljeleting umiddelbart. Når det alt er funnet langt mer olje og gass enn verden kan tåle, er det uansvarlig å lete etter mer.

Mer fra: Debatt