22-07-2015

Politijakt presser cannabisbrukere mot dødelige syntetiske stoffer

Etter flere oppslag om økt bruk og dødsfall av syntetiske stoffer, hevder etterforskningsleder Leif Gundersen i Trønder-Avisa 18. juli at legalisering av vanlig cannabis ikke vil redusere bruken av syntetiske etterligninger.

Av Thomas Kjøsnes og Arild Knutsen,
Foreningen for human narkotikapolitikk

Vi er ikke overrasket over at representanter for norsk politi uttrykker motstand mot legal regulering av rusmidler. Det har lenge vært kjent at politiet er avhengige av narkotika for øke oppklaringsprosenten og redusere gjennomsnittlig saksbehandlingstid, men Gundersens uttalelser føyer seg dessverre inn i rekken av ting som politirepresentanter tror og syns om narkotikapolitikken.

Med all respekt for ordinær politifaglighet; den helse- og sosialfaglige støtten til politiets synsing på rusfeltet svekkes for tiden radikalt. Vi i FHN bekymrer oss for, og mener å se tendensene til, at økt politijakt på de som bruker cannabis presser dem mot eksperimentering med syntetiske rusmidler. Vi mener at dette vil øke utbredelsen generelt.

I 2008 identifiserte FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC) flere store negative konsekvenser av forbudspolitikken. «Substance displacement» ble omtalt blant disse og ligner den velkjente ballong-effekten: Legger man stort press på å redusere tilbud eller etterspørsel etter et rusmiddel, forskyves brukerne over på andre stoffer der det er mindre kontroll.

Det er nøyaktig det vi nå ser når det gjelder NPS(Nye Psykoaktive Stoffer), kjent som syntetiske rusmidler. Disse stoffene er så tallrike og har egenskaper som gjør forbud umulig å håndheve effektivt. Det syntetiske stoffmarkedet er et nytt steg i det illegale narkotikamarkedets evolusjon, framtvunget av forbudet.

I en artikkel publisert i det vitenskapelige tidsskriftetAddictioni fjor, argumenterer også forfatterne Stephen Rolles og Danny Kushlick for at det er forbudspolitikken som er drivkraften bak NPS-fenomenet. De mener at det er rimelig å tro at det ikke ville foreligget et signifikant marked for syntetiske cannabisetterligninger dersom vanlig cannabis hadde vært tilgjengelig gjennom lovlige utsalg. De begrunner dette med flere faktorer:

Brukerne foretrekker vanlig cannabis foran syntetiske cannabinoider og de syntetiske blir ansett som mer risikable. De peker også på at i Nederland, der voksne har lovlig tilgang på cannabis, er etterspørselen etter syntetiske rusmidler forsvinnende liten.

Det har kommet 100 nye NPS til Norge siden 2010, I Europa finnes over 450 til nå. Cannabis-etterligninger er de mest utbredte. Syntetiske rusmidler tar mindre plass, lukter ikke og slår ikke ut på urinprøver. De representerer langt mindre risiko for straff, langt større risiko for skade. De kan forventes brukt særlig blant unge med grunn til å frykte straffekonsekvenser; eksempelvis de på barnevernsinstitusjoner og i fengsler.

Ungdom som er redd for å bli tatt for bruk av vanlig cannabis kan komme til å prioritere sosial frihet framfor helsemessig trygghet og dermed velge syntetisk. Særlig gjelder dette unge som allerede har blitt tatt og som er presset inn i program med urinprøver og unge som skal inn i militæret.

Syntetiske cannabinoider ble skapt av forskeren John W. Huffmann på 1980-tallet fordi forbudet gjorde det vanskelig å bruke vanlig cannabis til medisinsk forskning. I dag er han bekymret for bruken av de syntetiske stoffene og har tatt til orde for at cannabis, som er langt mindre skadelig, bør legaliseres for å gjøre de syntetiske rusmidlene mindre populære.

Etterforskningsleder Gundersen mener at legalisering av cannabis er en fallitterklæring. Vi mener at det ikke er innrømmelsen av forbudspolitikkens fiasko som er problemet; det er et langt større problem om man later som om den virker.

En rekke forskningsrapporter har blitt publisert de siste årene, som viser at forbudspolitikken ikke lykkes i å oppnå sine mål, men har til gjengjeld monstrøse uønskede konsekvenser; deriblant et enormt uregulert marked med berikelse av kriminelle organisasjoner, utstøting og kriminalisering av ungdom og vanskeligstilte, samt unødvendige skader og dødsfall.

Politiprofessor Larsson er en av de som hevder at forbudspolitikken ikke virker etter hensikten og at allting tyder på at andre måter å regulere på enn kriminalisering og bruk av politi og straffesystem vil fungere langt bedre. Isåfall er det ekstra bekymringsfullt om politiet misbruker sin autoritet til å støtte forbudet.

I USA ledes legaliseringsbevegelsen blant annet av organisasjonen LEAP (Law Enforcement Against Prohibition), som består av mange tusen politifolk som har erfart at forbudspolitikken virker mot sin hensikt. Vi håper at vi etterhvert får et politi i Norge også, der politifolk tør si sine oppriktige meninger om dette. De kan med hell støtte seg til vitenskapen og tolerere andres meninger.

En god start på den nå vedvarende problematikken er å først avvenne politiet fra narkotika og koble de tilbake til ekte kriminalitetsbekjempelse. Problemstillingen tas opp i FNs spesialsesjon (UNGASS) i april 2016, dette fordi narkotikapolitikken er overmoden for reform.


Internasjonalen Arne Strand Radikale Røster Redaksjonens utvalgte innlegg Perspektiv Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag. Blåmandag Grønn hverdag Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag. Ille til mote Anders Heger Diskuter nå Hege Ulstein Espen S. H. Rusdal Ivar A. Iversen Utvalgte innlegg Reidar Sollie Halvor Finess Tretvoll Henvisning 1 Henvisning 2 Cancun Til Dagsavisen.no Refleks Selvbilder Global Voldtekt Dagens leder

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!