Kultur

Politiets narkotikaavhengighet medfører krenking av uskyldige skoleelever

Stans de nedverdigende og inneffektive narkorazziaer på skolene!

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Barack Obama inhaled as a young man and recently he told a reporter that marihuana is not as dangerous as alcohol, and that it should be legalized. If Obama went to school in Bergen, Norway these days. Well, he seemes like he would have made it anywhere, but he would most certainly not make it here. His name would have been read out loud in the classroom from a list. Then the police would escort him out, in front of his fellow pupils and in to arrest. Then he would have a year with talks with forced remorse, to avoid prosecution. Try to become leader after that. When treated like a criminal and confronted by the police about your attitudes. I would love to confront these ignorants!
Arild Knutsen, leader of The Association for Humane Drug Policies

Bergenspolitiet aksjonerte mot elever på åtte videregående skoler i Bergen mandag morgen.

Narkotikaavhengighet kan lett prege korttidshukommelsen og politiets narkorazziaer på skoler gir assossiasjoner til gullfisk i boller, som svømmer rundt med små speil hengende i ytterkant. Gullfisk skal, i følge myten, ha så dårlig korttidshukommelse at de sprudler av sjokkartet fryd hver gang de returnerer til speilet.

At ungdom bruker cannabis og mener det er mindre skadelig enn alkohol, ser ut å fremkalle liknende repeterende sjokkfylte reaksjoner blant politifolk. Forskjellen er at politiet først måper og så angriper, der fiskene sprudlet, typisk alkoholpåvirkede fjortiser.

Politiets arbeid krymper respekten for loven. Elever føres ut av skolebygningene som mistenkte kriminelle, rett foran sine medelever. Deres navn leses opp fra lister i klasserommet, før de føres ut og inn i arresten. Disse tvinges så til et års samtaleprogram med påtvunget anger, for å unngå påtale og rulleblad som forvansker mulighetene på arbeidsmarkedet.

Slik påføres kronisk sosialt stigma og lengre tids underkastelse. Den er allerede godt illustrert, ved politiets utspill på vegne av ungdommen om at det var en lettelse å bli tatt.

Slike overførte utspill bekrefter inntrykk av at ungdommen vet så lite om sitt eget beste at de må tvinges av politiet til å motta hjelp.

Politiet ble nylig kritisert av Riksadvokaten for at de løper etter enkeltbrukere, heller enn å konsentrere seg om bakmenn. Hvert år får vi vite at alvorlig narkotikakriminalitet er nedprioritert.

I fjor kom Elevorganisasjonen med en uttalelse der de sier nei til narkorazzier og ja til tillitsbasert forebyggende arbeid. Elevorganisasjonen anser narkorazziaene som ulovlige og fikk stanset dem, i hvert fall for en stund, i 2013. Elevorganisasjonen mener aksjonene bryter med menneskerettighetene, FNs barnekonvensjon og det norske rettsprinsipp om at man ikke skal straffe handlinger som ikke rammer andre.

Elever melder at de følte seg tvunget til å skrive under på at de godtok å la seg kontrolleres av politiet, her avsløres politiets teknikk for å omgå den midlertidige stansen av deres narkorazziaer på skolene.

FN skal revurdere narkotikapolitikken i 2016, debatten og diplomatiet går sin fulle gang. Med aktører som Kofi Annan, George Soros, Richard Branson, Sting og Jimmy Carter. I 2014 har Uruguay og statene Washington og Colorado legalisert cannabis for rekreasjonelt formål. Flere stater er ventet å gå i samme retning i løpet av året. Stadig flere mellomamerikanske stater avkriminaliserer cannabisbruk og 20 amerikanske stater har legalisert cannabis for medisinsk bruk. Et vendepunkt er for lengst nådd.

Opinionen i USA har også snudd. Nå støtter 58 prosent av befolkningen forslaget om legalisering av cannabis.

Vedkjennelsen om at alkohol er skadeligere enn cannabis og at kriminalisering gir dårlig effekt, er også utbredt i Europa. Nasjoner som Portugal, Sveits, Spania og Nederland har avkriminalisert bruk og besittelse og de øvrige nedkriminaliserer sakte, men sikkert.

Også tilnærmingen til brukere av stoffer som heroin og amfetamin er radikalt myknet opp, fra å se det som kriminalitet til å innføre sosial- og helsefaglig innsats med toleranse for bruk.

Politiets argumentasjon for politiaksjonene kommer i et særlig dårlig lys, denne utviklingen tatt i betraktning. Politioverbetjent Jørn Solsvik sier det er et problem at «slik narkotikabruk er blitt så akseptert». Og at det «ikke lenger er stigmatiserende å bruke narkotika». Videre beklager han at det er blitt stuerent i de fleste ungdomsmiljøer.

Fram til midten av sekstitallet ble cannabis solgt på apotekene. Da sto ikke ungdom i køen blant eldre og syke. Det ble ikke solgt cannabis i noen skolegård. Da det ble forbudt og politiet påbegynte sitt arbeid for stigmatisering og ekskludering av alternative rusmiddelbrukere, kom utbredelsen. Særlig blant de i opposisjonelle miljøer og de i opposisjonell alder.

For det er som å be om problemer når en handling som knapt skader en selv og slett ikke noen andre, møtes med intoleranse. Og når urettferdigheten i forhold til alkoholbruk er grell. Da øker tiltrekningen til cannabisbruk, som blir å anse som opposisjonelt. Slik senkes terskelen for samfunnsprotest, man slipper dårlig samvittighet.

Nå sier politiet selv at det ikke lenger finnes en «hvit flekk» på Norges kart, der du ikke kan kjøpe cannabis. Det er mest utbredt blant ungdom og unge voksne.

Forandring smerter. Det er noe alle som har blitt rammet av avhengighet vet særlig godt. Politiet er åpenbart rammet av sykdommen og kan trenge lang rehabiliterende innsats, for å få deltatt i utviklingen på lik linje med alle andre.

I dette tilfellet vil jeg anbefale å innlede med «cold turkey», framfor å gå kun for moderasjon. Vi er jo alle forskjellige!

Etter tiårs daglig befatning krever det holdningsendring for vellykket resultat. Undertrykkingen av rusmiddelbrukere har lenge gitt gjennomsnittlig høy oppklaringsprosent og minimert gjennomsnittlig tid brukt på hver kriminalsak.

Til tross for utviklingen ute i verden fortsetter politiet ufortrødent med å pleie sin avhengighet. Med nøyaktig samme begeistring som de tidligere hadde for sitt arbeid mot mannlige homofile. Fram til 1972 var sex mellom menn forbudt og det fremkalte sjokkreaksjoner i politiet når de gjennom sine vellykkede koordinerte aksjoner mot utetoaletter, avdekket hva som virkelig foregikk.

Debattinnlegg fra politikere med krav om narkotikaaksjoner på skolene er sjelden kost. Verken brukerorganisasjoner eller fagfolk etterlyser flere politiaksjoner på skoler. Politiets egeninteresse er åpenbar.

De såkalte narkotikaforbrytelsene er ikke anmeldt av andre. De krever svært lite etterforskning og bidrar rett og slett til at politiet oppnår politiske resultatmål. Slike rutiner tar tid å avvennes, til fordel for reprioritering av volds- og vinningsforbrytelser.

Det er mer enn besynderlig at politiet jevnlig aksjonerer mot ungdom midt under skoletiden. For det ble ingen endring av politiadferden etter oppslag om funn av kokain i kloakken på Stortinget. Sannheten om at langt flere arbeidende voksne enn skoleelever bruker narkotiske stoffer, synes irrelevant. Ikke en gang universitetene rammes av slike aksjoner. Politiet tør åpenbart ikke.

Utover kuede rekrutter til Forsvaret, synes ungdom på videregående skoler å være de ypperligste objekter for å dekke politiets behov. De færreste tør stå opp for ungdommen, mot Politiet. Forebyggingsperspektivet legitimerer ikke deres prioriteringer. De voksne går foran, ungdommen etter. Det er ikke tvil hvor det er mest hensiktsmessig å rette innsatsen.

Hadde det bare virket! Beskjedne 26 arrestasjoner på 8 skoler gir alene grunn til å stille spørsmål ved prioriteringene. Den utbredte vantroen politiet demonstrerer ved sine repeterende advarsler om narkotikabruk blant ungdom, forteller alene at de har mistet perspektiv på hva det egentlig handler om når ungdom velger et mer heldig alternativ til alkohol og inntar moderne politiske holdninger.

Arild Knutsen, leder i
Foreningen for human narkotikapolitikk
http://www.fhn.no
Tlf: 472 61 057

Mer fra: Kultur