26-04-2018

POLITIETS MAKTBRUK OVERFOR MC-MEDLEMMER

Trusler, brudd på taushetsplikt, falske beskyldninger og manglende loggføring. Det er kjennetegn hos de i politiet som ønsker å bekjempe lovlige motorsykkelklubber. Politiet tar kontakt med arbeidsgivere og næringskontakter med oppfordring om å si opp ansatte med MC-medlemskap. Tap av arbeidsplass skal virke forebyggende på medlemmer, som vil se konsekvensen av å være medlem i en klubb.

"Taushetsplikten til politiet reguleres i ulike lover og forskrifter. De mest sentrale er politiregisterloven, politiregisterforskriften og påtaleinstruksen." - Riksadvokatens kontor

"Det er ikke kriminalitetsforebyggende at MC-klubbmedlemmer skal gå arbeidsledig, og dette er heller ikke intensjonen bak loven. Det foreligger en hjemmel for utlevering av taushetsbelagt informasjon i politiregisterforskriften § 9-7. Men jeg mener at intensjonen med denne bestemmelsen ikke dekker utlevering av opplysninger om medlemskap i en MC-klubb i generell forstand, jf. kravet til nødvendighet i § 4-2. Ved mistanke om konkrete alvorlige straffbare forhold som skal skje, vil utlevering hjemles i 9-7." – Morten Ørn, leder for Fellesoperativ enhet ved Vest politidistrikt

Påtaleleder Stig Morten Løkkebakken ved Politihuset i Mosjøen, svarer angående lovhjemmel for å kunne informere om en persons MC-medlemskap:

"Politiregisterloven § 27 benyttes som hjemmel for å ta kontakt med andre offentlige instanser og private i forebyggende øyemed. Det vurderes i hvert enkelt tilfelle om hjemmel er dekkende for å ta kontakt med andre enn den saken gjelder. Terskelen er høy for å gjøre dette, og gjøres i begrenset grad. Grundige vurderinger gjøres i hver enkelt sak, hvor hensynet til formål må vektes mot hensynet til den det varsles om. Varslingene vil normalt bli gjort skriftlig, hvor grunnlaget for varslingen vil framgå. I noen tilfeller gjøres dette muntlig og registreres i interne registre. En er ikke kjent med at det varsles i medhold av denne bestemmelsen til media, men politiet informerer på generelt grunnlag opp mot klubber som anses å kunne utgjøre en kriminalitetsrisiko."

 

Nordland politidistrikt svarer angående hjemling for utlevering av informasjon om MC-medlemmer til arbeidsgivere, naboer etc:

"Politiet har et forebyggende ansvar, også for å forhindre at uønskede kriminelle grupperinger får etablere seg i vårt ansvarsområde. Dette er det bred enighet om også utenfor politiet, blant annet gjennom Fylkeskommunens vedtak i Nordland om bekjempelse av såkalte 1%-klubber. Vi benytter våre hjemler innen politiregisterloven i de tilfelle vi tar kontakt med andre aktører for å forebygge etableringer og rekruttering til de kriminelle miljøene."

En bedriftseier i Nordland gikk i 2011 konkurs etter 18 års drift. Han mistet plutselig bankstøtten og flere større kunder. Senere fikk han vite at politiet hadde kontaktet banken, samt i media anbefalt å unngå avtaler og kontrakter med bedriftseier grunnet hans omgangskrets. Politiet har kjent klubben hans og alle medlemmer siden etableringen i 1991, bedriftseieren har rent rulleblad og var ikke under etterforsking.

Nordlandspolitiet kontaktet en rektor to ganger, med oppfordring om ny gjennomgang av rullebladet til en lærer med bekjentskaper i MC-miljøet. Han har sonet i fengsel, men ikke for noe som ansees relevant for arbeid med barn og unge.

I Tromsø ble et rederi kontaktet tre ganger av politiet, med oppfordring om å si opp en ansatt som er medlem i en MC-klubb. Politiet sporet deretter opp en utenlandsk kunde. Rederiet informerte om politiets kontakt og at kunden ikke ønsket videre samarbeid, dersom den ansatte fortsatte i sin stilling.

Stavangerpolitiet benekter at de deler informasjon om medlemskap til arbeidsgivere. "Dette er en fremgangsmåte politiet overhodet ikke stiller seg bak. Dette er ikke en strategi som jeg er kjent med." I 2015 uttalte samme politimann: "Det er opp til arbeidsgivere selv å bestemme om de vil ha folk med 1%-tilknytning i arbeid. Politiet i Rogaland har ingen rutine på at vi varsler arbeidsgiver. Dette avhenger av hvilken jobb vedkommende har, f.eks. dersom vedkommende jobber i barnevern eller innenfor kriminalomsorg, så vil politiet ta kontakt med arbeidsgiver for å se om dette er et slikt arbeidsforhold som er forsvarlig ut fra de verdier som 1%-miljøet forfekter og den kriminaliteten som begås i dette miljøet." MC-medlemmer bestemmer selv hvorvidt de vil være med i klubb eller ikke, avslutter han.

Leder ved en offshore-bedrift, ble oppringt av en tjenestemann ved Bergen Vest Politistasjonsdistrikt med spørsmål om kjennskap til en ansatt sitt medlemskap i «en kriminell MC-klubb.» Politiet ønsket å vite om den ansatte hadde tilgang til penger, transportmidler og lagerhus til kriminell virksomhet. MC-medlemmet har rent rulleblad. Bedriften tegnet senere kontrakt med en underleverandør til Haakonsvern marinebase. Kontrakten ble etter kort tid kansellert etter orientering fra lederen av Forsvarsbygg, om at MC-medlemmet var oppført i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) sitt register. NSM avviser dette. Politimannen nekter å svare om samtalene med arbeidsgiver og Forsvaret er loggført. Heller ikke vil han si noe om formålet med kontakt, lovhjemmel eller om det er foretatt en redegjørelse for nødvendighetsvurderingen, slik loven krever.

"Politiregisterloven har pålegg om at opplysninger som politiet gir ut om enkeltpersoner skal ha notoritet, slik at all utlevering kan dokumenteres. Det vil si at personer skal kunne få opplyst av politiet om politiet har utlevert informasjon om dem. Dette gjelder både skriftlig og muntlig utlevering av opplysninger. Det er mange forhold som påvirker en slik utlevering av opplysninger. Blant annet må politiet vurdere andre løsninger, forholdsmessighet og nødvendighet. Hva slags virksomhet arbeidsgiver driver med, spiller direkte inn på nødvendighetskravet. Ved utlevering til private er kravet at det er strengt nødvendig. I forholdsmessighetsvurderingen må politiet vurdere hvilke konsekvenser dette kan få for arbeidstaker og om dette står i forhold til det man ønsker å forebygge. Først og fremst bør politiet se etter andre løsninger enn å varsle arbeidsgiver. Politiregisterforskriften § 9-7 er en bestemmelse som går på person. Medlemskap i MC-klubb spiller ikke noen rolle, det må være en risiko eller trussel som hefter ved personen. Medlemskap i en MC-klubb (uansett klubb) alene er derfor ikke tilstrekkelig." – Vest politidistrikt

Seniorrådgiver ved Politidirektoratets juridiske stab, Olav Kjetil Moe, svarer vedrørende hjemmelsgrunnlag politiet benytter for å informere om personers tilknytning til eller medlemskap i en motorsykkelklubb, og påfølgende konsekvenser. Med referanse til politiregisterloven (prl) § 27 som regulerer politiets taushetsplikt ved avvergende og forebyggende virksomhet, understreker han første, andre og fjerde ledd:

Taushetsplikten er ikke til hinder for at politiet utleverer opplysninger, dersom det er nødvendig for å avverge et lovbrudd.

Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at opplysninger utleveres til 1. offentlige organer, for å forebygge lovbrudd, eller 2. private, dersom det er nødvendig for å forebygge lovbrudd og andre løsninger må antas å være utilstrekkelige.

Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at politiet utleverer opplysninger til andre offentlige organer og institusjoner som inngår i et kriminalitetsforebyggende samarbeid når det er nødvendig for å forebygge kriminalitet.

"Formålet med politiets utlevering av opplysninger etter nevnte bestemmelse er således ikke at en person skal miste jobben sin," sier Moe, "men å forebygge kriminalitet. At en person mister jobben, kan imidlertid bli en konsekvens av politiets utlevering av opplysningene." Politiet vil etter prl. § 27 kunne utlevere opplysninger om en person tilhører eller er i omgangskrets med personer i en motorsykkelklubb i kriminalitetsforebyggende hensikt, dersom vilkårene er oppfylt. "Om forholdsmessighetsvurderingen etter politiregisterloven § 27 tredje ledd følger det av merknadene til bestemmelsen i ot.prp.nr. 108 (2008-2009) at "Viktige momenter i vurderingen vil være hvor sikre opplysningene som blir kjent er, hva som blir de personvernmessig konsekvenser av utleveringen – herunder risikoen for en videre spredningsfare – og faren og alvorligheten ved den straffbare handling det er risiko for." Eventuelle andre negative konsekvenser ved utlevering for den registrerte, for eksempel betydning for arbeidsforhold, vil være et moment i forholdsmessighetsvurderingen." Ifølge Moe har den registrerte rett til å få opplyst hvorvidt opplysninger om vedkommende er utlevert, hvem de er utlevert til og hvilke opplysninger som er utlevert.

Datatilsynet fører tilsyn med og kontrollerer at politiet behandler opplysninger i samsvar med politiregisterloven og -forskriften. Politiet må før de gir ut informasjon, foreta en nødvendighetsvurdering. "For utlevering til andre offentlige myndigheter ligger det i kravet til nødvendighet at det skal legges vekt på om politiet har objektive holdepunkter for at lovbrudd av en viss alvorlighet vil bli begått," sier seniorrådgiver i Datatilsynet, Katrine Ekeberg, "og det er grunn til å tro at utleveringen av angjeldende opplysning til et annet offentlig organ vil bidra til at lovbruddet ikke blir begått, jf politiregisterforskriften § 9-3. Hva gjelder utlevering av informasjon til private, er det krav om at det må være strengt nødvendig."

Morten Ørn ved Vest politidistrikt forteller om et datasystem under utvikling, der muntlig overført informasjon om enkeltpersoner skal føres.

Spørsmålet blir hvordan dette skal fungere, når det er kjent at tjenestemenn pr i dag ikke ønsker at deres samtaler skal bli kjent av andre i politietaten, og der det mangler lovhjemmel for informasjonsutlevering. Tjenestemenn vil kunne forfalske innhold, dersom det ikke blir kontrollert med informasjonsmottaker. Ørn svarer: "Politiet skal ikke gi ut informasjon uten hjemmel. Det nye datasystemet som får navnet UNO, skal sikre notoritet på all muntlig utlevert informasjon. Brudd på politiregisterloven vil kunne gi straffereaksjon og i grove tilfeller følger for ansettelsesforholdet."


Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!