12-11-2015

Politiet må vise toleranse ved Strax-huset i Bergen

Av Arild Knutsen og Annette Svae, Foreningen for human narkotikapolitikk.


Bergen Kommune har lykkes med å forflytte byens stoffavhengige en kilometer fra Nygårdsparken, over Puddefjordsbroen, til undergangen ved Straxen - med et mellomspill i sentrum - og befinner seg nå i en helt ny situasjon. Man kan ikke umiddelbart forlange at politiet skal utøve virkemidlene bortvisning og forhøyede bøtesatser ved Straxhuset, slik de har gjort det rundt parken og i avgrensede sentrumsområder.

Politiet ble spurt av BT den 5. november om det var noe poeng for folk å ringe hvis de ser noen sette en sprøyte utenfor Straxhuset. De svarte at det er ulik terskel for hva folk synes det er akseptabelt å se. De ville rykke ut om det er tilstrekkelig alvorlig. I Vågsbunnen vil handlingen umiddelbart føre med seg bortvisningsvedtak eller også innbringelse og bøter på 10.000 kr, men det er usikkert om slike inhumane virkemidler skal brukes ved Straxhuset.

Kommunens plan om å desentralisere miljøet fra parken til bydelene ble tydeliggjort gjennom satsing på mottaks- og oppfølgingssentre (MO) på Nesttun, Wergeland og på Gyldenpris (Strax-huset). Det har med andre ord vært villet politikk at brukerne skal oppholde seg i nærheten av MO-sentre i bydelene. Å sette igang intense politiaksjoner som dem i Vågsbunnen, ved MO-sentrene, ville være å ikke anerkjenne at en målsetting i Handlingsplan mot åpne russcener er oppnådd. Politiet har også bedt brukerne som oppholdt seg i sentrum om å trekke bort til Strax-huset eller til MO-Nesttun.

Da stoffavhengige oppholdt seg mer i sentrum, var det som et resultat av at miljøet ikke lengre fikk ha tilhold i Nygårdsparken. I Vågsbunnen kom de avhengige i konflikt med flere interesser enn rundt parken - eller nå ved Straxhuset, hvor det fortrinnsvis er beboere som blir berørt. Vågsbunnen er et yndet handle- og rekreasjonsområde og en turistmaskin. Vi må anerkjenne at stoffavhengige har behov for steder å være, slik det er forsøkt gjennom opprettelsen av MO-sentre. Åpningstider og fasiliteter for innendørs bruk er til politisk behandling ifølge det nye byrådets plattform.

Vi må også innse at illegale stoffmarked kan etablere seg hvor som helst så lenge vi har lover som hindrer at de stoffavhengige får lindret sin avhengighet på lovlig vis. Vi hindres også i å kunne anvende kontrollmekanismer et hvitt marked vil kunne tilby. Resultatet av fjorårets intense politiaksjoner har heller ikke ført til stort mer enn at markedet og de stoffavhengige sin sosiale møteplass forflyttet seg. Samtidig er det et faktum at politiet ikke klarer å gjøre noe nevneverdig med tilgjengeligheten. Kun fire prosent av de illegale stoffene som strømmer til Norge blir beslaglagt.

For å forminske det svarte markedets størrelse anbefaler vi i Foreningen for human narkotikapolitikk i første omgang å avkriminalisere bruk og besittelse, regulere handel med mildere rusmidler for salg etter modell fra vinmonopolet med aldersgrenser og kvalitetskontroll og å utvide medikamentutvalget innenfor substitusjonsbehandling, slik at tyngre stoffer blir legalt tilgjengelig gjennom legeordinering innenfor et behandlingsystem.

Stoffavhengighet er definert som en sykdom og avhengighetslidende mennesker fikk pasientrettigheter i 2004. Politiet bruker virkemidler som bortvisning, innbringelse og forhøyede bøtesatser for å bekjempe en småskala omsetning og bruk som sykdommen drar med seg. Mange spør seg om handlinger knyttet til stoffavhengighet skal fortsette å være kriminalisert.

Kritikerne av kriminaliseringen finner støtte hos blant annet FNs Høykommissærfor menneskerettigheter. Han anbefaler stater å avkriminalisere bruk og besittelseav illegale stoff, mens man etablerer styrkede offentlige helse- og sosiale tilbud. Verdenshelseorganisasjon (WHO) har også anbefalt det samme og i tillegg å forby tvangsbehandling.

Med dagens narkotikalovgivning blir politiet satt i en vanskelig situasjon. Skjønnet som utvises gjøres ikke alltid på bakgrunn av lovens tekst, men er avhengig av politiske føringer til enhver tid. Det ligger, som nevnt, politiske føringer bak at brukerne nå oppholder seg ved MO-sentrene. Samtidig er det åpenbart at flytting av miljøet ikke fører til helbred. Vårt nye byråd har også varslet en prat med politiet om bortvisningspraksisen, da den har møtt massiv kritikk for å gi diskriminerende utslag overfor syke, stoffavhengige mennesker.

Stasjonssjef Valland ved Bergen politikammer understreket at politiet ikke kan løse alle problemene stoffmiljøet fører med seg i ovennevnte BT-artikkel. “Det er en litt for enkel tilnærming at alt som skjer i området er politiets ansvar,” sa han om utviklingen rundt Straxhuset og pekte på at andre etater må ta hovedansvaret for behandlingstilbud, rehabilitering og ettervern.

Politiet har begrensede ressurser og det hersker tvil om mye av innsatsen på narkotikafeltet er forenlig med forståelsen av avhengighet til illegale stoff som å være en sykdom. Innsatsen er bygget på utdaterte kunnskaper om avhengighetslidelser, før denne gruppen fikk pasientrettigheter. Når målet om å forflytte brukerne til MO-sentre i bydelene er oppnådd, er det et håp at politiet vil prioritere sin tilstedeværelse på åpne russcener til å ivareta sikkerheten til brukerne og forbipasserende, mens de viser toleranse overfor småhandel, bruk og besittelse av brukerdoser.

De stoffavhengige har i tiden etter stengingen av Nygårdsparken vært opptatt av bortvisningene og de skyhøye bøtene. Men også det at jaging fører til økt frustrasjon som kan gi seg utslag i mer vold i et overstresset miljø og i verste fall eskalering i bruken av stoff. Den globale narkotikastrategien er tema for UNGASS i FN i april 2016. Mens vi venter på en mer helse- og menneskerettighetsorientert politikk er håpet at politiet nå vil konsentrere mer av sin tid på det å beskytte mennesker fra hverandre enn å forsøke å beskytte mennesker mot seg selv.

Artikkel referert til i teksten: http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Kan-fa-sproyterom-neste-ar-3474213.html
KILDER Vedrørende politiinnsats mot narkotika og tilgjengelighet: http://radio.nrk.no/serie/nyhetsmorgen/NPUB50024914/15-12-2014#t=1h18m35s Byrådsplattformen: http://www.rusfeltet.no/nytt-byrad-i-bergen-spennende-visjoner-for-rusfeltet-i-kommunen/
WHO og FNs høykommisær sine anbefalinger: http://www.drugpolicy.org/news/2014/07/world-health-organization-calls-drug-decriminalization-and-broad-drug-policy-reforms

"In a special video message, the United Nations High Commissioner for Human Rights, Zeid Ra’ad Al-Hussein, called on States to consider the decriminalization of the possession and use of drugs and establish stronger public health responses, as recommended by the UN’s Special Rapporteur on the right to health.” http://idpc.net/alerts/2015/10/united-nations-high-commissioner-for-human-rights-exhorts-governments-to-support-decriminalisation-and-harm-reduction https://normal.no/ UNGASS 2016: http://www.unodc.org/ungass2016/en/about.html


Internasjonalen Arne Strand Radikale Røster Redaksjonens utvalgte innlegg Perspektiv Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag. Blåmandag Grønn hverdag Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag. Ille til mote Anders Heger Diskuter nå Hege Ulstein Espen S. H. Rusdal Ivar A. Iversen Utvalgte innlegg Reidar Sollie Halvor Finess Tretvoll Henvisning 1 Henvisning 2 Cancun Til Dagsavisen.no Refleks Selvbilder Global Voldtekt Dagens leder

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!