Kultur

Politiaksjoner mot rusmiljøene

Det er lite håp om forbedring uten inkludering av aktive stoffbrukere.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Byene Oslo og Bergen utmerker seg i Europa med store rusansamlinger, svært vanskeligstilte stoffbrukere, massiv rekruttering og høye antall overdoser. I begge pågår kontinuerlige politiaksjoner mot rusmiljøene og problemene består.

I 2012 ble det foretatt 9789 bortvisninger av stoffbrukere fra Oslo sentrum. Politiet har dessuten laget egne retningslinjer der det blir fastsatt et bøtenivå som er tre-fire ganger høyere i spesielt belastede områder.

Enhver bør forstå at slikt bare forsterker problemene og vanskeliggjør en eventuell rehabilitering. Den uetiske undertrykkingen minner om den begått mot andre minoriteter gjennom historien. Og som normalt er ved slik praksis, brytes også her viktige etiske prinsipper.

De skyhøye bøter gjør alene at loven er ulik for alle, men det blir også innskrenkede muligheter til å bevege seg rundt. Det holder for politiet at det kan sannsynliggjøres at lovbrudd skal begås. Et utseende med preg av å være utslått er indikasjon god nok.

Mer enn to år er gått siden oppstart av den pågående politiaksjonen mot rusmiljøet i Oslo. Den er et ledd i Oslo kommunes handlingsplan; Sentrumsprosjektet.

Nå skal Bergen ta etter, Nygårdsparken stenges til sommeren. Enhver politiaksjon er en reintensivering. I Oslo kom den til tross for at et samlet fagfelt foreslo styrking av lavterskelapparatet samt opprettelse av alternative oppholdssteder først. Man kan jo ikke bare nekte folk å oppholde seg!

Det må tas hensyn til at det til enhver tid eksisterer tusener injiserende stoffbrukere. Mange av dem svært vanskeligstilte. De må heretter få delta i samfunnet på lik linje med andre. Et liv i utenforskap medfører psykisk uhelse, overstadig rusmiddelbruk og kriminalitet.

Men styrkingen av tiltaksapparatet kom lenge etter politiaksjonens oppstart og var heller halvhjertet. Noen tiltak fikk lengre åpningstider, andre ble desentralisert til en samlokalisering på Prindsen ved hjørnet av Hausmannsgate og Storgata. Der har de i tillegg ansatt noen ruskoordinatorer, så det går for å være et Mottaks- og oppfølgingssenter. (MO-senter)

Opprettelse av MO-sentre var opprinnelig et forslag fra Stoltenbergutvalget. Ideen var å tette hullene i det oppstykkede tiltaksapparatet og gi særskilt hjelp til de unge.

Prindsen i Oslo er en kommunal semivariant av et slikt MO-senter og nå skal Bergen opprette to tilsvarende. Nøyaktig samme dag som Nygårdsparken stenges, trolig for å gi inntrykk av at sentrene representerer alternative oppholdssteder for stoffbrukerne. Hvilket igjen gir inntrykk av legitimitet for politiet til å hindre stoffbrukere i å bevege seg ved Nygårdsparken.

Men på spørsmål om hvor stoffbrukerne da skal oppholde seg, svarer sosialbyråd Dag Inge Ulstein (KrF) at den nye regjeringen skal satse på flere behandlingsplasser.

Det er altså ikke plass til stoffbrukerne så lenger de bruker illegale stoffer, for det er jo forbudt! Holdningen vitner om en grenseløs naivitet og en skrekkelig intoleranse som det er på høy tid å ta et oppgjør med.

En annen alvorlig unnlatelsessynd begått ved de kommunale MO-sentrene, er oppfølgingen av Stoltenbergutvalgets forslag om egen dør inn for de unge.

I Dagsavisen 20. september kan vi lese at Uteseksjonen de siste seks måneder i 2012 registrerte 86 nye ungdommer i drift mot de tunge rusmiljøene i Oslo sentrum. Uteseksjonen har dette halvåret gitt oppfølging til 542 ungdommer, de fleste i fare for å utvikle et alvorlig rusproblem. Tallene peker på omfang, ikke på hvor mange som er hjulpet ut.

De tunge rusmiljøene som det henvises til, er nå spredt over et større område i hovedstadens sentrum. Det er utvilsomt vanskeligere for både Uteseksjonen og politiet å avdekke at ny ungdom sonderer byens sentrum for å kjøpe stoff.

Det er dannet flere nye salgssteder på gateplan i Oslo. Før måtte man oppsøke et stort miljø i Oslo sentrum for å få tak i stoff, nå kan man knapt gå gjennom byen uten aktivt å måtte takke nei til flere.

Uteseksjonen i Oslo utgir nå en rapport som inneholder forslag til endringer. Igjen er det avdekket at flere faller mellom stoler i rusomsorgen og det pekes særlig på de unge. Gjennom kartleggingen fikk Uteseksjonen bekreftet hypotesen om at tilbudene ikke er rettet mot de unge i stor nok grad.

Det gikk et lettelsens sukk mellom de syv fjell onsdag 18. september da vestlandshovedstadens sosialbyråd Dag Inge Ulstein la fram handlingsplanen om stenging av Nygårdsparken.

Som Oslo skal Bergen ta etter noen byer i Europa som har lyktes med å løse opp rusmiljøer. (Lisboa, Wien, Frankfurt, Zürich og Amsterdam). Men i de byene har de en balanse mellom hjelpetiltak, væresteder og politikontroll som det enda ikke er politisk handlingsrom for i Norge. Der brukes utstrakt lavterskel utdeling av metadon, sprøyterom, heroinassistert rehabilitering og væresteder, som samlet sikrer verdighet i livene til brukerne.

Hensikten er å leve side om side med aktive stoffbrukere uten at det dannes sjenerende ansamlinger og uten åpenlys stoffbruk. I gjensidig respekt! I Norge mangler rett og slett en slik utstrakt hånd fra myndighetenes side.

Med et nytt varslet forsøk på oppløsning av rusmiljøet i Nygårdsparken, ser det mørkt ut for Bergens innbyggere. Det er bare å se til Oslo. Et økende antall benytter seg av lavterskeltiltakene, probemet med rekruttering er stort og det er like mye stoffbruk og kriminalitet som før.

Nå som Sentrumsprosjektet nærmer seg halvveis uttaler sosialbyråd i Oslo, Anniken Hauglie (H) megetsigende at hun ønsker en forlengelse av aksjonen, etter at de fem første årene er gått.

Arild Knutsen, leder i
Foreningen for human narkotikapolitikk

Mer fra: Kultur