Nei, det er ikke plass til oss alle sammen på trikken. Det kan da ikke være nødvendig å trenge seg på vel? Nei, det er heller ikke greit med mat på trikken, ryggsekk på ryggen, eller beina på setet foran. Det er ikke OK med verken pølse eller kebab. Eller pizza. En morgen jeg dro til jobb kom det på en kar med pizza, en sånn man ikke steker hjemme. Hvor man får en pizza åtte om morgenen er nå en ting, men hvorfor han måtte spise den på banen er meg en gåte. Verken eimen av hvitløk og stekt kjøtt eller smattelydene er noe særlig, gitt. Seriøst? Også har vi kebaben på trikken, da. De stinker sånn at det setter seg i klærne om du er riktig så uheldig. Trikken er verken en spisestue eller din egen telefonkiosk der du kan snakke i vei om alt og ingenting på mobilen.
LES KOMMENTAR: Å reise kollektivt krever et minimum av folkeskikk
Så var det barnevogner, da. Hvor mange er det plass til på en buss? Det er opplagt at to er maks, mens foreldre mener uante mengder, kan det virke som. Kjære foreldre; om det er fullt, ja så er det fullt. Nei da, selv i rushet skal de og ungen på gitt. Her forleden tok jeg bussen, ja da 31-bussen i Oslos rushtrafikk er en sjanse å ta, den er stappfull. Men jeg følte meg heldig den dagen. Aldri igjen. Allerede da jeg gikk på var det to barnevogner på plassen for slike. Du vet rett innenfor døren ved de klappsetene som ingen gidder å reise seg fra når det kommer noen med barnevogn om bord (men spise burger er visst greit på disse setene). Men skal ikke det håndtaket (eller bumperbar som det visst kalles) på barnevognen bøyes ned? Er ikke hensikten å ta minst mulig plass? De skal vel ikke stå rett ut i gangen, sånn at det er plent umulig å komme seg forbi? Og må virkelig ungen ha et eget sete? Er det ikke det barnevognen er til for, da?
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
På neste stopp skulle så enda en inn med barnevogn. «Men frue, her må De da se at det er fullt», tenkte jeg (dog ikke i de ordene muligens). Men nei da, hun skulle med bussen hun, og dyttet seg om bord uten et eneste unnskyld eller beklager, men med en iherdig plogvariant av barnevognen inn i oss som allerede var om bord. En annen ting; når dere med barnevogn så er vel om bord, er det slettes ikke noe klarsignal til å la ungen gjøre som han vil. Skriking, skråling, grining og hyl er bare enda mer irriterende når den foresatte overser det hele og ikke gidder å gripe inn. I kollektivtrafikken må du følge spillereglene, eller holde deg der barneoppdragelsen er fri; hjemme.
SE OGSÅ: Bilder av det bilfrie Oslo