Kultur

Pelsdebatt i blindspor

Løseths fokus på individuell lovlydighet viser at hun ikke har tatt poenget, som handler om hva vi som samfunn tillater av minimumskrav for behandling av dyr.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Jeg undres over hvor nøye Mari Holm Løseth har lest mitt innlegg «Fine dyr i stygge bur» når hun besvarer meg med sitt «Fine dyr i fine bur» (17.09) for «beskyldninger om å være ondskapsfulle» eller «dyreplagere» finnes ikke der. Om Løseth selv synes burene er fine, overbeviser hun ikke i argumentasjonen for at de er et passende miljø for dyr med naturlige revir på flere kvadratkilometer.

Løseths fokus på individuell lovlydighet viser at hun ikke har tatt poenget, som handler om hva vi som samfunn tillater av minimumskrav for behandling av dyr. Den vesentlige debatten i dag, er hvorvidt vi med dagens kunnskap om dyrs behov, fortsatt kan godta at vi har lover som tillater å holde dem i trange nettingbur.

Løseth hevder at «demonstranter har innrømmet å manipulere bilder for å få dyr til å se sykere ut» og at dyr «har dødd fordi demonstranter har tatt med sykdommer fra gård til gård». Dette er grove og udokumenterte påstander.

Jeg stusser over Løseths betraktninger om hvordan lover og forskrifter utvikles. Det er jo ikke slik at vi mennesker slår oss til ro med de lover som tilfeldigvis eksisterer – vi ønsker stadig å endre lovene. For ikke lenge siden kom en ny dyrevelferdslov med flere fine formuleringer om dyrs behov og egenverdi. Nå gjelder det å få forskrifter og praksis til å følge etter – og det kommer ikke av seg selv. Det er ingenting paradoksalt ved det. Paradokset må i så fall ligge i at det skal ta så evinnelig lang tid.

Dette bringer oss til hva en politikers oppgave er. Det er altså ikke å «stoppe næringer», mener Løseth. Men hva om over 60 prosent synes den er unødig og uetisk? Hva om fagmiljøer tilråder avvikling? Er det ikke da en politikers oppgave å yte disse den respekt at man lytter til deres argumenter og ikke blindt står på næringens side bare fordi det er – nettopp – en næring? Å ikke tillate uetisk behandling av dyr er ikke å «snu ryggen til medmennesker» – det er tvert imot å ta sine medmennesker og deres evne til empati alvorlig.

Mer fra: Kultur