VEIVALGET: Kjell Ingolf Ropstad møtte Erna Solberg i NRKs Debatten om KrFs veivalg. Abort ble det avgjørende, og det er følelser og ikke fakta som har styrt KrFs oppfatninger, skriver Dagsavisens kommentator. FOTO: TERJE PEDERSEN/NTB SCANPIX

VEIVALGET: Kjell Ingolf Ropstad møtte Erna Solberg i NRKs Debatten om KrFs veivalg. Abort ble det avgjørende, og det er følelser og ikke fakta som har styrt KrFs oppfatninger, skriver Dagsavisens kommentator. FOTO: TERJE PEDERSEN/NTB SCANPIX

Vis bildetekst
Foto:

Paragrafrytterne

Flertallsregjeringen er unnfanget, og den skal bæres fram, om den er levedyktig eller ei.

Det lyder et manende kall til å gå
med tro – i en tid som vil kreve
Det kjempes om svake, om ufødte små
som ikke får lov til å leve
Ta vare, ta vare på livet!

(Første vers i KrF-sangen)

«Ta vare på livet» er et fast innslag på KrFs landsmøter. Skjebnemøtet annen i ellevte var intet unntak. Budskapet i sangens første vers sier noe om hvor grunnfestet motstanden mot selvbestemt abort er i partiet. I KrFs handlingsprogram for denne stortingsperioden står det at partiet ønsker å erstatte hele abortloven. Men det snakker de ikke høyt om.

Debatten etter at statsminister Erna Solberg erklærte forhandlingene om kvinners rettigheter for offisielt åpnet, har vist hvor mye følelser og hvor lite fakta som har styrt KrFs oppfatninger. Først etter flere dager gikk det opp for nestleder Kjell Ingolf Ropstad at paragrafen han hadde kalt «Downsparagrafen», slett ikke ble brukt til å avbryte svangerskap ene og alene fordi barnet hadde leppe- og ganespalte, slik han hevdet. Eller at den resulterte i at så å si alle fostre med Downs ble abortert.

En tale skrevet for Erna: Den nye Downs-paragrafen

Presisjonsnivået er ikke bare lavt, det er ikke-eksisterende: En endring i paragraf 2c, som gir rett til senabort ved alvorlig sykdom eller skade på fosteret, skal kanskje komme, kanskje ikke. Hvis den kommer vil den føre til at aborttallene går ned, sa KrF først. Det vil den ikke, svarte Erna Solberg, som veksler mellom rollene som statsminister og Høyre-leder etter en logikk bare hun selv forstår. KrF er etter hvert blitt enige i at «den historiske muligheten» de har fått til å verne om det ufødte liv ikke kommer til å føre til lavere aborttall. I stedet skal lovendringen skape en holdningsendring blant norske kvinner, mener Kjell Ingolf Ropstad.

Der tror jeg han har rett. De holdningene som først og fremst kommer til å bli endret, er nok likevel ikke oppfatningen om at kvinner har råderett over sin egen kropp. Det kommer vi til å fortsette å insistere på at vi har. Derimot kommer våre holdninger til politikernes redelighet og vår generelle respekt for lovene de lager, til å få seg en kraftig trøkk.

Julie Brodtkorb sa det slik da Høyre debatterte en endring av paragraf 2c på landsmøtet i 2013: «Høyre mener at man skal følge norsk lov. Jeg har hørt i debatten at enkelte sier at det vil ikke endre praksis å ta vekk en paragraf. Jo. Høyre mener at abortnemndene faktisk skal holde seg til norsk lov. Og da vil praksis endres».

Statsministeren og KrF hevder at paragraf 2c kan fjernes eller endres uten at det får betydning for kvinners råderett over kroppen sin eller for antallet aborter i Norge. Det kan bare skje på én måte: At kvinnene det gjelder må juge på seg en aborttillatelse. For eksempel ved å smøre tjukt på om egen manglende omsorgsevne, elendige økonomi eller dårlige psykiske og/eller fysiske helse.

Det er mulig at KrF og deler av Høyre tror at abortloven er en liten tullelov det ikke er så nøye med. Men lovens paragraf 13 er ikke til å misforstå: «Den som avbryter svangerskap i strid med denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år. På samme måte straffes den som muntlig eller skriftlig gir uriktige opplysninger i begjæring om svangerskapsavbrudd eller til bruk ved avgjørelsen av begjæringen».

Sigrid Bonde Tusvik: Bevis først at vi har plass til alvorlig syke barn, kjære maktsyke korsfarere

Om dagens politikere ikke forstår alvoret i å forhandle seg fram til et kunstig kompromiss som bygger på den forutsetning at norske kvinner må bryte loven for å bevare selvbestemmelsen som politikerne er for feige til å innrømme at de tar fra dem, kan de i det minste sette seg ned, lese denne paragrafen sakte for seg selv – gjerne høyt – og la det synke inn at de som skrev loven for 40 år siden gjorde det med et alvor vi gjerne kunne hatt mer av i dagens Storting.

Kristelig Folkeparti, eller Kristelig Flokeparti om du vil, bruker dessuten lovens alder, og at den ikke er endret på 40 år, som et selvstendig argument for å fjerne paragraf 2c. For det første er det ikke sant. Loven er endret flere ganger. For det andre er det et latterlig argument. Loven som gir kvinner stemmerett har stått uendret mye lenger, faktisk i over 100 år. Er det på tide å forandre på den også, kanskje?

Det er sagt at det å forene de fire partiene som nå skal prøve å danne regjering, er som å forene ild og vann. Men hva skjer egentlig når man prøver på det? Vel, ilden slukker og vannet fordamper. Det blir ingenting igjen. I akkurat denne saken er vel det å håpe.


nyemeninger meninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!