Verden ble liksom så herlig uforutsigbar! Skrudde man av gammel vane på NRKs Alltid Nyheter om morgenen, var det gjerne Bonnie Tylers hese 80-tallsrøst som drønnet ut av DAB-radioen på kjøkkenet. Og på tidlig kveldstid, når man ubevisst satt der og ventet litt på Dagsrevyen, kunne det plutselig dukke opp en for lengst glemt episode av «Fleksnes».
Jeg har ikke fått spurt min gamle svigermor i nord om hvordan hun opplevde den første streikedagen. Hun er veldig glad i NRK, og bare fnyser av TV 2. For henne er Dagsrevyen en nesten hellig stund. Hver kveld like før klokka 19.00 oppstår en nesten ærbødig stillhet i stua hennes. Så kommer dagsrevyvignetten. Etter det sitter hun som et tent lys og lytter oppmerksomt til hvert eneste ord som blir ytret på skjermen. Hvis noen i stua drister seg til å kommentere noe, hysjer hun strengt på dem. Man driver vel ikke og prater midt i Dagsrevyen!
Alle innslag blir nøye sett og vurdert, stort og smått. Dette har ført til at svigermor er nesten urovekkende godt orientert om nyheter og samfunnsforhold. Allerede sommeren 2016 virket hun nokså overbevist om at Donald Trump kom til å vinne presidentvalget samme høst, og hun hadde allerede begynt å gruble på hvordan de demokratiske samfunnsinstitusjonene i USA ville håndtere det hvis Trump fant på noe tull. «Pytt, han vinner sikkert ikke», blåste jeg.
Men hva skjedde da svigermor – sin vane tro – kanskje slo på NRK kl. 1900 om kvelden den 15. mai? (Jeg tviler i alle fall på at hun slo på TV 2-nyhetene, til det stikker nok mistroen for dypt). Så der satt hun kanskje, klar for en hellig stund med harde nyheter og værmelding og siste nytt om Trump. Og så kom en gjeng pandabjørner sprettende fram i stedet?
For som kjent sendte NRK den stillferdige naturdokumentaren «En panda kommer til verden» i stedet for Dagsrevyen denne kvelden. «Bli bedre kjent med pandapersonlighetene som bidrar til å berge arten», som det pirrende sto i infoteksten. Siden ble denne pandadokumentaren et slags symbol på NRK-streiken. De streikende journalistene kledde på seg pandaluer og en av dem skal ha tatovert en panda på leggen.
Men nå er streiken over og pandaene er «ikke lenger tilgjengelig» på NRK-appen. Og jeg fylles med et visst vemod. Det var jo litt spennende med denne lekne uforutsigbarheten i NRK. Hva som helst kunne jo komme på skjermen! Kanskje lørdagsunderholdning med Erik Bye og «Vi går om bord»? En Halvsju-episode fra 1979? Eller noe gammel moro med 90-tallssjarmørene Tande P. og Martin? Så selv om det er vel og bra med morgennyheter på radio og Dagsnytt Atten og slikt, så tar jeg meg i å savne pandabjørnenes tid. I alle fall litt.