I dag heises det palestinske flagget utenfor FN-bygget i New York. 11. september vedtok FNs Generalforsamling at såkalteobservatørstater skal kunne heise sitt flagg utenfor FN-bygningen på lik linje med organisasjonens fullverdige medlemmer. Palestina og Vatikanstaten er de to statene dette gjelder, men det er altså bare Palestinas flagg som heises i dag. Alle vet at flaggheisingen er symbolpolitikk. Det blir selvsagt ingen palestinsk stat på Vestbredden og Gazastripen av at flagget heises i New York. For de som tror på og jobber for en tostatsløsning er det likevel viktig symbolpolitikk fordi det er essensielt at palestinerne opprettholder troen på at en slik løsning er mulig. Med dagens spente situasjon i Jerusalem, den fortsatte beleiringen av Gazastripen og en fullstendig stopp i fredsdiplomatiet er det få tegn på håp. Man bør derfor støtte opp om de få tegnene som finnes.
Norge har investert mer tid, penger og politisk energi enn de aller fleste andre land i nettopp tostatsløsningen. Norge initierte tross alt Oslo-prosessen, støttet den daværende palestinske statsministeren, Salam Fayyad, sitt statsbyggingsprosjekt og sitter som leder for Giverlandsgruppa (AHLC). I november 2012 stemte Norge også for at Palestina skulle oppgraderes til observatørstatus i FN. Palestina har videre en ambassade i Oslo, en diplomatisk formalitet som impliserer en statlig anerkjennelse. Alt dette tatt i betraktning kunne man derfor vente at Norge også ville støtte de palestinske selvstyremyndighetenes ønske om flaggheisingen. Men det gjør altså ikke Norge. Sammen med 44 andre land, avstod Norge fra å stemme for resolusjonen i Generalforsamlingen.
Mens vi venter på prosessen
Utenriksminister Børge Brende (H) argumenterer primært for at dette kun dreier seg om et prinsipielt standpunkt mot at andre enn FNs medlemsland skal kunne heise flaggene sine. Dette er en hendig unnskyldning, men det er ikke bare så enkelt. Dette er nemlig ikke første gang Norge stiller seg på sidelinjen når palestinerne iverksetter fredelige initiativ som promoterer en tostatsløsning. I mai 2015 stemte Stortinget mot å anerkjenne Palestina som stat.
Amerikanerne, som stemte mot flaggheisingen, og som i sin tid også stemte mot oppgraderingen av Palestinas status i FN, argumenterer med at slike handlinger ikke kan erstatte fredsforhandlinger. Dette er nøyaktig det samme argumentet Norge brukte mot å anerkjenne Palestina som stat, og det er også et poeng Børge Brende understreket denne gangen. Det er nok få som er uenig i at slike handlinger kan erstatte en eventuell fredsprosesses, men nå foregår det ingen forhandlinger og det er ingen tegn på at det kommer til å bli nye reelle fredsforhandlinger med det første. Støtten til en tostatsløsning er dalende blant både palestinere og israelere, og mengden fysiske hindringer i form av israelske bosettinger bare øker.
Samme dag som det palestinske flagget skal heises utenfor FN-bygget møtes Giverlandsgruppa (AHLC). Som leder for Giverlandsgruppa kunne Norge benyttet anledningen til å si at de støtter palestinske selvstyremyndigheter både økonomisk og politisk, og at man står bak dem når de signaliserer sitt ønske om å jobbe for en stat, om enn med meget symbolske handlinger. Å støtte en flaggheising er selvsagt ikke nok til å redde en døende fredsprosess, men det ville vært et viktig signal til palestinerne om ikke å gi opp.