Det er en disiplinert gjeng av forhandlere som de siste 14 dagene har vært samlet på Granavollen. Lite er lekket ut fra samtalene mellom de nåværende regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, men det regnes som sannsynlig at en regjeringserklæring er klar i løpet av denne uken.
Oppspillet til forhandlingene har langt fra vært de beste for KrF. Skepsisen til å samarbeide med Frp er hovedgrunnen til at partiet ble delt på midten i høstens bruduljer.
Det er ikke bare i KrF det er negative følelser. Hos en del Frp-politikere ligger det tykt utenpå at ikke KrF skal komme her og komme der og diktere regjeringsprofilen. Noen av siste ukers Frp-utspill kan være taktiske. De skal vise hva som er Frps smertegrense. Frp og KrF er de tydeligste motpolene i det som kan bli den første borgerlige flertallsregjeringen siden 1985.
Utspillet fra Frps Per-Willy Amundsen om å begrense barnetrygden for at innvandrere skal føde færre barn, hadde neppe et taktisk preg over seg. Den tidligere justisministeren er medlem av Frps innvandringsutvalg, og han er ikke kjent for å veie sine ord. Når han uttaler seg på skarpeste vis, er det alltid en heiagjeng som lar høre fra seg, men i dette tilfellet ble han også arrestert av egne partifeller. Her er noe av problemet med å samarbeide med Frp. Det er stor spredning i holdninger innad i Frp, og det er ikke noe mål for partiet å opptre konsistent. Erfaringene har vist at Frps velgere ikke er så opptatt av helheten. De vil høre noen enkeltutsagn som de kan stille seg hundre prosent bak.
Denne polariseringen fungerer aller best når de som snakker i store bokstaver får motbør. KrFs Geir Jørgen Bekkevold var raskt på banen og høvlet ned Amundsens utsagn med uvanlig sterkt parlamentarisk ordbruk: «Dette minner om en form for rasepolitikk og en statlig familieplanleggingspolitikk som er helt hinsides», sa stortingsrepresentanten til NTB. Også Høyre avviste Amundsens tanker.
Både KrF og Frp trenger slike oppgjør som vi har sett mellom Amundsen og Bekkevold. Det skal bidra til å understreke partienes profil. Når disse to partiene mest sannsynlig innleder et formalisert samarbeid, blir det vanskeligere for begge parter å holde motsetningsretorikken i gang. Det skal ikke så mange slike feider til før det blir en oppfordring til å tone ned det som skiller. Regjeringskamerater må jo vise samhold, ellers knuser man regjeringen innenfra.
Særlig i den røde delen i KrF er det redsel for at partiet er på vei mot kastrering. Den samme frykten gjør seg gjeldende i den mest populistiske delen av Frp. De frykter at de må legge bånd på seg. Bekkevold og andre i KrF kan ikke lenger bare fyre løs. Lista for å imøtegå provoserende uttalelser må legges høyere. Konsekvensen er at opposisjonen får et friere spillerom.
Mye vil avhenge av hvordan Frp legger opp sin strategi fremover. Fortsetter partiet å synke på gallupene, vil det komme krav om at Frp må skjerpe profilen. Alle som har fulgt Frp opp gjennom årene, vet hva som gir de solide utslagene på meningsmålingene. Å formidle innvandringskritiske holdninger à la det Amundsen gjorde i forrige uke, er den sikreste stemmesankeren. Frem mot kommunevalget vil dette forsterke seg, og det vil kunne sette KrF i en kraftig forlegenhet.
Geir Jørgen Bekkevold måtte tåle noen harde ord da han gikk ut mot Amundsen. «Ta å klapp igjen din landsforræder. Du er snart i fengsel», lød en av meldingene på sosiale medier. Kanskje var avsenderen profetisk med tanke på at KrF nå lar seg bure inne i et ideologisk fengsel.