At helsetjenesten fremdeles leverer såpass bra som den gjør, er takket være en dyp pasientlojalitet i et hardtarbeidende helsekorps. Den ressursen er regjeringens helsepolitikk i ferd med å utarme.
I viktige helsesaker har Olaug Bollestad utvist stor klokskap overfor dem helsesektoren er til for: pasienter, helseansatte og pårørende. Vi er mange som nå sårt lengter etter et vaktskifte.
Bent Høie har skuffet som helseminister. Det viktige valgløftet om å legge ned de regionale helseforetakene løp han fra før noen rakk å si «juksemaker». Helseministerens manglende gangsyn i planen om nedleggelsen av Ullevål sykehus har forskrekket. Han gikk god for Helse Sør-Østs plan lenge før han visste hva den innebar; en plan som bryter både lover og reguleringer, og der kostnadene på to år har økt fra kr 27,1 milliarder til nesten 60 mrd. I tillegg har Høie i svært lav grad evnet å snu destruktive tiltak fra den rødgrønne regjeringen; blant annet det lovløse Beslutningsforum, raseringen av fastlegeordningen, nedbygging av helsetjenesten med kutt i fødestuer, rehabilitering, ambulanser, jordmortjenester mm, samt en uforståelig videreføring av den destruktive samhandlingsreformen. For å nevne noe.
At Høie i tillegg påstår å ha kuttet i helsekøer når han sier at 270.000 behandlinger i helsekø i 2013 er «redusert» til ca 200.000 individer i helsekø etter fire år, viser en manipulativ vilje til å sammenligne epler og bananer. Tallene fra Helsedirektoratet viser faktisk at norske helseforetak ferdigbehandlet hele 20.000 færre pasienter i spesialisthelsetjenesten i 2016 enn i 2012.
Avsløringen av juks med IT-systemet DIPS har illustrert hvordan pasienters rett til helse er redusert til rett til å hilse på legen. Høie har latt være å rydde opp fordi fordreiningen setter helseministerens statistikk i et flatterende lys. Han skryter av tallene, og det krever mer enn frekkhetens nådegave.
Når media innimellom avslører narrespillet stiller myndigheter opp sitt omdømmekorps av overbetalte informasjonsarbeidere til å servere alternative fakta. Vårt fromme ønske var at Høie skulle utvise like stor omsorg for enkeltmennesket som han gjør for sitt omdømme.
Flere modige varslere har forsøkt å peke på uforsvarlige forhold og manglende pasientsikkerhet. Istedenfor takk, blir mange belønnet med forfølgelse, degradering til «personalsak» og knust karriere. Resultatet er at demokratiet får begrenset innsyn i hvordan det faktisk står til. Mye fungerer selvsagt godt her i «verdens rikeste land», men forfallet brer om seg og de faktiske forhold forties.
Til tross for kneblingsforsøk med lojalitetsplikt og fryktkultur har enkeltmenneskers fortvilelse, lidelser og frustrasjoner pipler ut, blant annet til oss i Helsepartiet. Mye av dette har også nådd Olaug Bollestad. Hun lytter, hun vet og hun forstår. I tillegg vil hun ta grep! Det gir håp.
Med Olaug Bollestad i ministersetet får vi en erfaren helsepolitiker med hjertet i faget og empati for pasienten. Hun har tydelig uttrykt behovet for å reversere foretaksmodellen som forsøker å pervertere omsorg og helse til industri og butikk. Hun er soleklar på at den store, flate sykehustomten på Ullevål må utredes til videre sykehusdrift, og at det megalomane milliardsluket på Gaustad må skrinlegges.
Helsepartiet og Krf deler syn på menneskeverdet, respekt for enkeltmennesket og verdier ut over kroner og øre. Selv om vi frykter at Olaug Bollestad vil reversere en lovende rusreform med avkriminalisering av rus-syke mennesker, tror vi likevel hun vil bli en langt bedre helseminister enn den økonomifikserte og byråkratilydige Høie.
For i motsetning til kelneren Høie har sykepleier Bollestad helt nødvendig forståelse for helsetjenestens samfunnsoppdrag og berettigelse. Vi håper at hun også har den stamina som skal til for å sette en human helsepolitikk ut i livet, selv om det innebærer å omstille et myndig og dominant helsebyråkrati.
Bent Høie er Norges lengstsittende helseminister. Det har vært en ulykke for mange pasienter, helseansatte og pårørende. Norsk helsetjeneste trenger nå sårt mer barmhjertighet og mindre økonomi. Mer menneske og mindre omdømme. Mer lydhørhet og mindre arroganse.
Helsepartiet ønsker lykke til i regjeringsforhandlingene.