Debatt

På stedet, løp!

En soleklar gevinst vi bør kunne forvente å høste av digitalisering og automatisering er at folk får større kontroll over egen hverdag, arbeidsoppgaver og egen tid.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Så rart at landskapet ikke endrer seg selv om vi løper så fort? sier Alice til Den røde dronningen i boka «Through the looking glass», oppfølgeren til Alice i Eventyrland. – Der jeg kommer fra, fortsetter Alice andpusten, kommer du deg vanligvis et eller annet sted når du løper så lenge og så fort som vi har gjort.

Dronningen er ikke imponert. Hun svarer at det må være et tregt land Alice har vokst opp i. I hennes rike må du løpe så fort du kan bare for å holde deg på stedet hvil. Hvis du faktisk vil noe sted, må du løpe dobbelt så fort.

Scenen har inspirert fagfolk av mange slag. Den brukes som bilde på artenes utvikling (når jegerne blir raskere blir byttedyrene det også). Våpenkappløp, og selvsagt på næringslivet. (Da kundene ville ha Q-meierienes melkekartong med skrukork, måtte TINE innføre den også, selv om de syntes det var fordyrende og unødvendig).

Den grunnleggende innsikten vi får av Alice er at når vi mennesker foretar oss noe, endrer vi ikke bare oss selv, men også vår omverden. Andre responderer på våre valg, og vi må forholde oss til endrede omgivelser. Runddansen går.

Søk opp «hamster wheel» på YouTube og du vil finne lattervekkende videoer av gnagere som løper uten å komme seg av flekken. Særlig populære er filmer med flere enn ett dyr. Når det ene dyret snubler eller saktner farten litt, begynner showet. Stakkaren kjøres hjelpeløs rundt i karusellen av kameraten som løper og holder farten oppe. Før tempoet reduseres er han som ikke holdt følge, ute av stand til å verken hoppe av, eller komme seg på beina.

En skal være bra nærsynt for å unngå å se at Dronningracet ligner veldig på manges opplevelser av arbeidslivet. «Back to the hamster wheel», sier amerikanerne når ferien er over og jobben venter.

Hverdagen på jobb består for mange av krav og forventninger som settes av andre. Arbeidsmål som beveger seg og et tempo som stadig økes, også bestemt av andre. Holder du ikke tempoet oppe, mister du kontrollen eller faller av. Ethvert forsprang du måtte ha, blir borte hvis du står stille.

Det er ikke minst de som jobber med produksjon som utsettes for dette. På sjefens kontor er det alltid nok å gjøre. Ingen vet nøyaktig hvor lang tid det tar å skrive en rapport eller ansette en ny medarbeider. Det tar den tida det tar. Selgere, derimot, vet godt at sjefen rutinemessig oppjusterer salgsbudsjettene med ti prosent ved nyttår. Ikke basert på noe annet enn at «vi må stadig bli bedre». Værelsesbetjenten på hotellet kan få beskjed om at nå har du ikke lenger 22 minutter per hotellrom, nå må du klare hvert rom på 20 minutter. Og dersom støvsugingen kan overtas av en robot, gir det ikke betjenten en mindre hektisk hverdag, bare krav om å klare flere rom per dag.

Et regulert arbeidsliv er et sivilisasjonsprosjekt. En soleklar gevinst vi bør kunne forvente å høste av digitalisering og automatisering er at folk får større kontroll over egen hverdag, arbeidsoppgaver og egen tid. Hvis det skal gi mening å overføre arbeidsoppgaver fra menneske til maskin, må det ikke bare gi oss økt produksjon og økonomisk vekst. Det bør også føre til at menneskene får mer meningsfulle oppgaver, mer lønn, og enda mer glede av sin tilmålte tid på jorden.

Mer fra: Debatt