I forrige uke skrev vi en sak i Dagsavisen om skoleelever i Bærum som reiser på «safari» til Grønland på Oslos østkant. De ønsket blant annet å lære om lokale gatenavn, og skulle sikkert lukte på utenlandsk mat og snakke om alt fra vellykket integrering til farlige islamister. Selv er jeg ofte på vandring, men kaller det ikke akkurat safari, i egen by. I forrige uke sto jeg plutselig og så opp på to skilt. Finnmarkgata til venstre og Telavåggata til høyre. Da tenkte jeg at vi kan gjøre verre ting enn å lære litt av de gatene vi bor i, spesielt i tider der nazister igjen marsjerer i norske gater.
Der jeg gikk fra Carl Berners plass i retning Tøyen og Grønland, visste jeg ikke at det allerede dagen etter skulle smelle i Europa, at mennesker drevet av hat igjen skulle kjøre en lastebil inn i uskyldige mennesker i Barcelona. En 21 år gammel norsk islamist skrev ifølge Nettavisen følgende på Facebook for å hylle terrorangrepet: «Ahmadullah (jeg priser Allah). Klarer ikke å sitte rolig, kan ikke stoppe å smile. Dette er bare så fortjent. Dette må feires med pakistansk godteri. Småskjelven av glede!!!!».
Da jeg på min vandring møtte på Finnmarkgata til venstre og Telavåggata til høyre, tenkte jeg på to av de største overgrepene den norske befolkningen ble utsatt for under nazistenes okkupasjon, den brente jords taktikk i Finnmark og alle menn fra Telavåg som ble sendt i konsentrasjonsleir. I Finnmark og Nord-Troms brant tyskerne ned over 11.000 bolighus og forsøkte å tvangsevakuere 60.000 mennesker sørover.
I Telavåg, en liten fiskebygd utenfor Bergen, ble to tyske offiserer drept av motstandsfolk. Nazistenes hevn var grusom. Wikipedia oppsummerer slik: «30. april 1942 ble alle bygninger sprengt og brent, båtene senket og buskapen slaktet. Alle arbeidsføre menn mellom 16 og 60 i bygden ble sendt til Sachsenhausen konsentrasjonsleir». Av totalt 72 menn, døde 31 i fangenskap.
Overalt finnes det minner om menneskenes aller største feilgrep. Går du til høyre, inn i Telavåggata, ender du på Grünerløkka med merker i fortauet som markerer hver enkelt jøde som led samme skjebne som mennene fra Telavåg. Går du rett fram, ned Finnmarkgata, kommer du til Tøyen og deretter til Grønland. Der bor det mennesker som har rømt fra krigen og fortsatt bærer sår, og der kan man lukte på og smake pakistansk godteri. De som tror det godteriet passer til å feire uskyldige menneskers død og de andre som hyller ideologien som brente Finnmark og tømte Telavåg for menn, er definitivt på ville veier. Men det kan ikke hindre oss andre i å lære av både omgivelser og historien. God fredag!