De tre siste kampene han har sett har gitt ham et bredt bilde. 8–0 over San Marino, 1–0 over Nord-Irland og U21-landslagets 2–1 over Europamester Tyskland var tre kamper der vidt forskjellige egenskaper ble synlige. Den første handlet om avslutninger, den andre om å stå opp mot et fysisk lag, den tredje om hvordan kunstgress-generasjonen vil spille fotball. Lar alt dette seg kombinere?
Ja, og det er Lars Lagerbäcks jobb. Han er tilhenger av å finne en stamme i et lag, og er man først innenfor et lag som vinner (som på Island) er det vrient for nye spillere å få plass. «Never change a winning team» er mer enn en floskel for svensken. Men i Norge er det lenge siden regelen har vært interessant.
Nå handler det om EM 2020 og dit er det en lang vei. Først skal man gjennom Nations League neste høst, den vanlige kvalifiseringen starter ikke før i 2019. Lagerbäck sier han har 14–15 navn på sin stammeliste nå, og Sander Berge er et av navnene som står aller øverst. Gutten som ble heist til nasjonalt toppnivå i Vålerenga, kan bli Lagerbäcks playmaker. Hvem skal han ha rundt seg? Berge sjøl ønsker seg Martin Ødegaard, fordi han mener norsk fotballs barnestjerne har helt unike egenskaper. Mot Tyskland fikk vi i glimt se toppnivået hans. Selvsagt må Norge benytte slike egenskaper.
Men Lagerbäck tenker hele tiden lag foran individualister. Utfordringen i Norge er å finne spillere med spisskompetanse som kan bryte et mønster. Svensken har vært skeptisk til å ta inn unge spillere for tidlig, av hensyn til fysikken. Sander Berge og Martin Ødegaard er samme årgang (1998), men med vidt forskjellig fysikk og egenskaper. I 2020 er begge voksne. Start med disse, da kan puslespillet gå opp.