Med debatten rundt abortloven, og hvorvidt statsministeren bruker abortloven som forhandlingskort, er det kanskje flere som lurer på hva statsministeren og partiet Høyre egentlig står for. Den samme forvirringen forsterkes av lovforslaget som Forsvarsdepartementet har sendt ut på høring der det åpnes for at etterretningstjenesten skal kunne lagre og søke i metadata fra all nett-trafikk som krysser Norges grenser. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen mener loven er nødvendig og godt innenfor hensynet til personvernet, men forslaget kan ha store negative konsekvenser.
Det er derfor interessant å vurdere dette lovforslaget opp mot Høyres formålsparagraf som vi må anta er et viktig fundament for politikken partiet fører. Paragrafen fremhever at rettsstaten er et viktig prinsipp, og at politikken skal fremme personlig frihet. Det nye lovforslaget truer disse prinsippene, og det fremstår som underlig at et parti som fremhever viktigheten av en rettstat og personlig frihet ikke ser ut til å forstå de negative virkningene av lovforslaget.
Etter terroren: Omfattende sikkerhetstjenester står mot en trussel som aldri kan beseires
Snowden-avsløringene viste det enorme omfanget av datainnsamling og overvåking gjort av amerikanske NSA, og britiske GCHQ, og det er rimelig å anta at dette kun har økt i omfang siden avsløringene. Regjeringen og staten vil nå ha sin del av informasjonskaka, og i den anledning kan det være greit å se hvordan utviklingen har vært i land vi sammenligner oss med, og som vi ser til for inspirasjon og lærdom. I USA har det som kjent blitt mulig for myndighetene å overvåke stort sett all datatrafikk som går i og gjennom USA. Som NSA skrev i et nyhetsbrev til sine allierte, målet er «sniff it all, know it all, collect it all, process it all and exploit it all». Dette er en moderne versjon av metodene og overvåkingsarkivet til Stasi i Øst-Tyskland, bare at nå trenger ikke myndighetene nødvendigvis informanter og angivere. Det holder at man har en smarttelefon, bruker betalingskort og kommuniserer over internett. Våre daglige aktiviteter er en informasjonsgullgruve.
De utvidede fullmaktene til NSA kom som følge av terrorangrepene i New York, men var ment som midlertidige fullmakter. Terrorfaren ble ansett som eksepsjonelt høy, og flere amerikanske eksperter anslo at innen 10 år ville USA bli rammet av et terrorangrep som gjorde bruk av masseødeleggelsesvåpen. Myndighetene mente også at det var mellom 2000 og 3000 al-Qaida-terrorister innad i USA. I en slik situasjon kan man forstå at behovet for informasjon er betydelig. Likevel, de få tusen terroristene innad i USA forsvant uten noe bråk, og USA har kun domfelt 868 personer som de mener har hatt som hensikt å gjennomføre angrep eller knytte seg til terrorgrupper. Nær sagt ingen av disse var i nærheten av å gjennomføre et angrep, og mange var rekruttert som informanter eller vitner. I tillegg skal FISA-domstolen i USA vurdere, og eventuelt innvilge, tillatelser til FBI og NSA for å overvåke personer. Ideen er at disse organisasjonene ikke skal operere uten regler og overoppsyn i sitt etterretningsarbeid. Her har kun 85 av 41.000 søknader blitt avslått siden 1978, og domstolen blir ofte beskrevet som en kenguru-domstol. Til tross for at terrortrusselen mot USA er relativt lav, og langt mindre alvorlig enn man antok i månedene etter 11. september 2001, har de midlertidige fullmaktene blitt permanente. John Mueller og Mark Stewart, to prominente terrorforskere, kaller denne situasjonen for en jakt på spøkelser. For det første kan de dokumentere at det faktisk ikke er så mange terrorister der ute som venter på å begå et angrep, og for det andre blir jobben med å finne de som faktisk er farlige vanskeligere fordi man må jobbe gjennom stadig større mengder med data og informasjon. I jakten på spøkelser får man aldri overvåket nok.
Snowden: I dag står en tom stol i Molde
Det bringer oss tilbake til prinsippene i Høyres formålsparagraf. Personlig frihet betyr ofte i en liberal-konservativ sammenheng at man vektlegger spilleregler, og forutsigbare rammer for individer til å leve sine liv og oppnå sitt potensial. I tillegg har høyresiden tradisjonelt ønsket en mindre stat, og et minimum av statlig inngripen. Derfor er dagens utvikling forvirrende og skuffende. Utvidede fullmakter til etterretningstjenesten er det neste steget i utviklingen av en stadig større og mer omfangsrik stat, en overvåkingsstat – stikk i strid med det man skulle tro Høyre og dagens regjering ville foretrekke. Det kunne være interessant å høre hva Høyre tenker om hvordan den stadig voksende overvåkingsstaten truer med å øke graden av statlig inngripen og kontroll over vanlige folks kommunikasjon. En slik utvikling er, etter min mening, en trussel mot personlig frihet, og det var nettopp denne friheten som skulle forsvares og styrkes etter 2001. Kanskje er personlig frihet en for abstrakt idé. Selv for et parti som er tuftet på denne ideen.