Overgrepskultur

Denne kommentaren har ifølge Pressens Faglige Utvalg (PFU) brutt god presseskikk på punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten.

Det er klart det var stas. Hun var bare 16 år. Alene på hotell, uten mamma og pappa, for første gang. På landsmøtet i Fremskrittspartiets Ungdom var det ikke så nøye med aldersgrenser og skjenking. De var mange under 18 år som drakk. Mye. Før middagen, under middagen, etter middagen.

På karaokebar ble hun sittende sammen med selveste Terje Søviknes – nestleder, ordfører, dobbelt så gammel som henne. Han inviterte henne på nachspiel med stortingsrepresentantene. De skulle bare gå på rommet hans og hente noe mer å drikke først. Hun ble med. De kysset. Da hun ikke ville mer og sa nei, løftet han henne opp, bar henne over i sengen og hadde samleie med henne. Senere, husker hun, satt hun i korridoren utenfor hotellrommet med skjørtet på knærne. Gråt. Var ute av seg. En annen voksen Frp-er kom for å hjelpe henne, fikk henne inn på hennes eget rom. Men det var ikke trygt. Heller ikke han opptrådte som en ansvarlig voksen. I stedet endte det med at han også utnyttet den unge tenåringen seksuelt – i stedet for å passe på og beskytte henne.

Dette er i grove riss den da 16 år gamle jentes versjon av det som skjedde en natt på landsmøtet til Fremskrittspartiets ungdom i Langesund i 2000. Terje Søviknes er ikke enig i framstillingen. Han mener at samleiet var frivillig. Da statsadvokaten fikk saken på sitt bord, ble den henlagt på rekordtid – som intet straffbart forhold.

Nå er jenta blitt en kvinne på 34. Hun har mange vanskelige år med psykiske problemer bak seg. Da Terje Søviknes ble utnevnt til statsråd, gikk det fra vondt til verre. Nå vil hun ha saken gjenopptatt. Ifølge advokaten hennes, Jannicke Keller-Fløystad, var det flere alvorlige mangler ved etterforskningen i 2001. Saken ble liggende urørt i et år før den ble etterforsket. Journalen fra en psykiatrisk institusjon viser at jenta ble akuttinnlagt kort tid etter hendelsen, og at hennes alvorlige tilstand er knyttet direkte til det hun forteller om at hun «ble voldtatt av en eldre mann i tilknytning til en konferanse hun var på». Journalen ble aldri innhentet av politiet som en del av etterforskningen. Jenta ble heller aldri avhørt om det Søviknes forklarte. Selv om hun sa i avhør at det var voldtekt, og han sa at det var frivillig, konkluderte politiet med at det ikke var store forskjeller i forklaringene.

Aller helst bør saken gjenopptas. Blir den ikke det, bør henleggelseskoden endres fra «intet straffbart forhold» til «bevisets stilling». Da vil kvinnen i det minste kunne få voldsoffererstatning.

Da Søviknes-saken først kom opp, sto hele partiapparatet lojalt ved hans side. Siv Jensen gråt på TV. Carl I. Hagen kalte påstandene «løsaktige», et ord som ellers brukes om simple kvinner som er lette på tråden. Først da det ikke lenger lot seg gjøre å lyve og dekke over, blant annet fordi partiets egen nestor, John Inge Alvheim avslørte løgn og svik, måtte Søviknes trekke seg fra rikspolitikken.

Siden har Frp blitt hjemsøkt av et svært vanskelig forhold til overgrepssaker i eget parti. Frp, som er fullt av politikere som advarer mot overgrepskulturer fra andre land og blant innvandrere, som driver valgkamp med brosjyrer der det står: «Gjerningsmannen var av utenlandsk opprinnelse», som anklager politiske motstandere for «å hente menn fra middelalderkulturer til Norge», har forbløffende ofte veket unna når overgrepskulturer i egne rekker har blitt avslørt.

Kanskje ligger noe av forklaringen i det synet tidligere likestillingsminister Solveig Horne ga uttrykk for da hun sa dette om voldtekt og skyld: «Jentene har et ansvar for hvilken situasjon de setter seg i, men guttene har også et ansvar for å respektere et nei. Jeg mener både gutter og jenter har like mye ansvar».

Mye tyder på at Frp er minst like opptatt av å håndtere alvorlige overgrepssaker i mediene, som å rydde opp skikkelig i egne rekker. Mekanismene som er iverksatt for å håndtere slike saker fungerer i alle fall meget godt som en lynavleder for pressen, men ikke like godt som et apparat for ansvarliggjøring og konsekvenser.

Den ferske saken med stortingsrepresentant og justispolitisk talsmann Ulf Leirstein kan tjene som eksempel. Da det ble kjent at han hadde sendt pdf-filer med hardporno til flere ungdommer og et barn under den seksuelle lavalder, samt at han hadde uttrykt ønske overfor en annen voksen partifelle om at de to skulle ha trekantsex med en 15 år gammel gutt som var medlem i FpU, ble partiets organisasjonsutvalg aktivert. De behandlet saken med stor tystnad. Spørsmål ble avvist med at man ikke kunne kommentere en intern saksbehandling. Leirstein trakk seg som talsmann og parlamentarisk nestleder, men da organisasjonsutvalget hadde behandlet saken ferdig, kom det ingen ytterligere reaksjoner fra partiet. Selv om Leirsteins SMS-er tyder på at det har pågått seksuell kontakt med mindreårige over tid, ble det ikke gravd videre i saken. Det fikk heller ikke konsekvenser at varslere fortalte at både Siv Jensen og Espen Teigen hadde blitt informert om saken tidligere. De to sa at det kunne de ikke huske.

Våren 2017 ønsket FpU å suspendere nestleder Kristian Eilertsen på grunn av en organisasjonssak, men vedtaket ble omgjort etter cirka en måned. I februar 2018 ble det kjent at to kvinner har fortalt at Eilertsen har trakassert dem seksuelt. Ifølge NRK var Ulf Leirstein aktiv i å få snudd vedtaket i 2017. Én kilde sier at hans innsats alene var det som hindret suspensjonen. Leirstein har ikke kommentert opplysningene. Han mener det er «brudd på skikk i partiet». Noen regler skal man jo respektere. FpU fikk senere beskjed fra moderpartiet om å ordne opp selv.

Det er lett å være enig med Frp i at det er en uting når en overgrepskultur fester seg i subkulturer og parallelle samfunn. Det skjer gjerne når gjentatte overtramp ikke får konsekvenser og når ugjerningene dekkes over i stedet for at man tar et oppgjør med holdningene som ligger til grunn for grenseløs, trakasserende atferd, kvinnediskriminering og overgrep. Den slags bør møtes med nulltoleranse og tøffe sanksjoner. Men også, slik Sylvi Listhaug så treffende har sagt i en annen sammenheng: «De må tilpasse seg den norske måten å leve på, men da må de få opplæring, og det er vårt ansvar».

Fotnote: Perioden da Kristian Eilertsen var suspendert fra sitt lederverv i FpU, var før to kvinner rettet offentlige anklager mot ham, og ikke etter, slik vi feilaktig skrev i en tidligere versjon av denne kommentaren. Vi beklager denne feilen.