Arbeiderpartiet slutter seg som ventet til partileder Jonas Gahr Støres håndtering av varslersakene mot Trond Giske. Sentralstyret sier i en uttalelse at Giske har forbrutt seg mot partiets retningslinjer mot seksuell trakassering. Slik oppførsel er uforenlig med å være nestleder i partiet.
Trond Giske er også ute av partiets sentralstyre. Han møtte der i kraft av at han var partiets nestleder. Det eneste logiske er at han derfor ikke lenger kan møte i sentralstyret. Det ville ha vært ødeleggende for stemningen og arbeidsmiljøet i sentralstyret om Giske hadde fått fortsette.
Det er bra at Støre gjorde det klart at han ikke kan lede et sentralstyre med en person som verken partiet eller han som partileder lenger har tillit til. Siden Giske selv ikke forsto at hans dager var over, men i stedet sendte advokater mot partilederen for å undergave Støres autoritet og integritet, var det nødvendig at partilederen og sentralstyret i fellesskap slo fast at Giske måtte ut av sentralstyret. Ap måtte velge mellom Støre som partileder og Giske som sentralstyremedlem.
Det er et paradoks at Jonas Gahr Støre har styrket sin stilling i disse krisetider for Ap med valgnederlag og Giske-sak. Det samme kan vi ikke si om partisekretær Kjersti Stenseng. Utad har hun oppført seg på en måte som har fått mange til å stille spørsmålet om hvem hun egentlig var på parti med, kvinnene som varslet eller han det ble varslet om.
Hans Kristian Amundsens dramatiske avgang som leder for Aps gruppesekretariat i Stortinget er ikke bra for partiet. Amundsen sier han sa opp frivillig for å løse et samarbeidsproblem mellom ham som leder av gruppesekretariatet i Stortinget, og partisekretæren på Youngstorget. Amundsen traff en riktig beslutning, men det endrer ikke på det faktum at han i realiteten ble presset ut av jobben. Slik kan man ikke ha det i Ap. Partiledelsen må nå rydde opp i en ukultur som har fått vokse fram både på Youngstorget og i Stortinget.