Dette skrives av en av observatørene til OUS styremøter de siste fem-seks årene. Vår hovedsak har vært gjenreising av Aker, men hele sykehussituasjonen i Oslo er viktig.
I rapporteringen til styremøtet 26. mai gikk det fram at somatisk aktivitet nå er på budsjett. For psykisk helsevern og rus er aktiviteten noe høyere enn planlagt. Justert for endrede pensjonskostnader viser resultatet per april et negativt avvik på 115 mill ift. budsjett.
Årsakene til det dårlige driftsresultatet er flere. En årsak som ikke er kommet nok fram offentlig er at budsjettet er satt opp med berettiget tiltro til at Helsedirektoratet ikke ville endre vekter og koding i innsatsstyrt finansiering, ISF, så det fikk innflytelse på OUS inntekter. Nå har OUS stab beregnet at endringene i ISF-kodingen i januar fører til at ISF-inntektene blir 35 til 45 mill kr lavere enn budsjettert på årsbasis. De arbeider med dette tjenestevei, men kan ikke gå ut offentlig med det.
Hoveddelen av underskuddet skyldes høye utgifter.
- OUS har 301 (av 18 363) brutto månedsverk mer enn budsjettert.
- Varekostnader per april er 51 mill høyere enn budsjettert. Kan en årsak være oppsamlet behov for innkjøp?
- Øvrige driftskostnader
Tiltak for å holde budsjettet var hovedsaken ved styremøtet 26. mai. Det skal fokuseres på pasientsikkerhet og kvalitet.
Det spares over hele linjen. Samlet skal økonomien bedres med 193 mill resten av året.
- Lønnskostnader må ned. Det skal vurderes ved utlysing av ledige stillinger om stillingen kan stå ubesatt opptil et par måneder. Oppsigelser er ikke aktuelt.
- Resultatkrav kan endres for noen avdelinger, f.eks. direktørens stab.
- Det kuttes i kurs, konferanser og reiser.
- Innkjøp bremses med 100 mill.
- Fremdrift i prosjekter (også IKT?) reduseres.
- Antall PC-stasjoner må ned (hjemme-PC-er).
- Operasjonskapasiteten kan utnyttes bedre.
Virkning/følger av tiltakene på økonomisiden, sett utenfra. Personalet må løpe fortere, arbeide mer effektivt. Foruten økt slitasje gir dette og de andre tiltakene, som en ansattetillitsvalgt poengterte, dårlig motivasjon.
Personale som er opptatt av daglig «brannslukking» har ikke overskudd til å bidra til å forbedre arbeidsrutiner og øvrig organisering av arbeidet. – Her må bemerkes at det er et tydelig inntrykk at adm dir ønsker å styre mest mulig. Et punkt i oppdrag og bestilling til helseforetakene fra HSØ for 2016 tyder på at Helse Sør-Øst er oppmerksom på forbedringsmuligheter:
«Alle medarbeidere skal involveres i oppfølging av medarbeiderundersøkelsen med etablering av forbedringstiltak for egen enhet»
OUS har redusert de eksterne lovregulerte ventelistene. Men de interne ventelistene som pasientene blir satt på etter første kontakt med sykehuset er lange, selv om det arbeides med dem. OUS har bedring i alle typer lister i forhold til 2015.
I Dagens Medisin nå nylig fremgår følgende: Ifølge tall hentet ut 11. april i år, sto det bare ved Klinikk for hode, hals og rekonstruktiv kirurgi (HHA) ved OUS, 15.782 pasienter på den interne ventelisten, 2456 på den eksterne. Av alle de som står i sykehusets interne kø, er det nå 14.477 pasienter som ikke har fått behandling innen fristen sykehuset hadde gitt dem, forteller Terje Rootwelt.
Det var enighet i styret 26. mai at det var ønskelig å få belyst opplegget med de interne ventelistene i offentligheten. Det kan tenkes at styret ser det som ledd i å si fra om den elendige økonomien. Sykehuset har ikke økonomi og kapasitet til å få ned de interne ventelistene til akseptabelt nivå.
I media kommer fram eksempler på at folk dør fordi OUS ikke klarer å håndtere ventelistene forsvarlig. Blant egne venner finnes flere skremmende eksempler på dårlige og langsomme oppfølgingsrutiner for de ventende.
Kommentarer til tiltakene, fremsatt i styremøtet 26.5.:
Det kommer baksmell senere når innkjøp og framdrift i prosjekter bremses.
Ansatterepresentantene legger sterk vekt på at tiltakene er for kortsiktige. Hovedproblemet er for lite ressurser. Et styremedlem mener man må se på statsbusjettet neste år. Adm.dir. sier tiltakene skal konsekvensvurderes.
Styreleders siste innlegg var I tråd med dette: Det er lettere å diskutere økonomien med overordnede myndigheter når man har gjort de tiltak som er mulig å gjøre, og kan vise konsekvensen av disse.
Det er et inntrykk at OUS-styret nå ikke lenger vil godta at økonomien kjøres så stramt fra overordnede myndigheter. Dette er på linje med f.eks. Legeforeningens presidents og Norsk Sykepleierforbunds leders innlegg i Aftenposten 10. mai, og Helsetjenesteaksjonens holdninger.
OUS har for lite ressurser, for lave bevilgninger. Det kan også være at organisering og arbeidsrutiner i OUS ikke er gode nok.