Debatt

Oss selv nok

Mangler du tale til en av festdagene i mai? Bruk gjerne denne som utgangspunkt og råd om framgangsmåte.

Bilde 1 av 3
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Instruks til leser/lytter: starten av denne teksten kan leses som en gladhistorie. Så skifter det til satire. Det blir din oppgave som leser, ja som borger, å oppdage skiftet.

Jeg blir alltid litt sånn flott rak i ryggen når jeg tar på meg buskerudbunaden min. Okergule og rustrøde ranker brodert av farmor og stakken og skjorta montert av mormor før jeg konfirmerte meg. I år skal jeg støtte den rake ryggen ekstra med ekte bunadssko.

Inntil nå har jeg brukt nøytrale, svarte selskapssko til praktklærne mine. Men tjuefire år etter at stakken og skjorta var på for første gang, I Drammens (originale!) Teater, var det på tide å gå for ekte greier. Tidligere brukte jeg dessuten noe av bunadssølvet mitt til andre antrekk. Men etter flere hevede øyenbryn og oppleksing om at regler for søljer og bunader ikke skal brytes og heller ikke endres, tripper jeg nå den rette sti. Aldri mer ei sølje på en frekk nyttårskjole her igjen. Det er jo nesten verre enn folk som røyker i bunad, ikke sant? Jeg har faktisk selv begynt å skule sånn nesten umerkelig mot dem som for eksempel bruker feil strømper. Eller røyker i bunad.

Mai er en måned i særstilling for oss som lever innenfor Norges grenser. Hvem er vi? Velutdannete. Redebyggere. Med følelse for hus og hjem, jeg har for eksempel maaaange venner med samme etterligning av Arne Jacobsen-stoler. Nordmenn er også blant verdens mest kaffedrikkende folkeslag. Og så har vi gjerne eggeskallhvite vegger inne.

Nå som bunaden min er komplett og jeg har sluttet å bruke sølvet utenfor de vedtatte reglene har jeg fått en lysende idé. Jeg skal sette meg ned i bunaden min foran et pynta bjørkeris. Få noen til å filme meg mens jeg lister opp hva ekte norske verdier er. Eller tror du det blir for smakløst? Så lenge jeg gjør det med glimt i øyet og lar skyggene framheve smilehullene mine tror jeg jeg er innafor. Jeg øver meg litt hver dag, i facebookstatusene mine for eksempel, i å se hvor mange greier jeg kan smøre sammen til én kjempekjerneverdi. Men det trengs øvelse, altså. Ta Ibsen, for eksempel. Noen ganger kan jeg få kjeft av akademikere hvis jeg siterer nasjonaldikteren: Henrik Ibsen var visst plaget av at nordmenn ble for platte. Han rømte landet sågar, i lange perioder. Og Peer Gynt, oi oi, jeg må være forsiktig hvis jeg skal bruke dén figuren som symbol på noe kjernenorsk. Hallo opportunisme, liksom, smilefjes blunkefjes.

Men det meste går inn bare jeg kler lag på lag, som en løk, av vakker og rakrygget stolthet. For det handler om likhet, frihet, menneskeverd, demokrati og naturfølelse. Jeg bruker ikke bare ord. Neida, noen ganger maler jeg med pensel også. Og ser hvor bred pensel jeg kan bruke, uten at det ser teit ut. Da står jeg foran speilet og øver på talen. Jeg bruker oljebasert maling. Én gang ble det søl, da jeg sto og malte mens jeg og rotet meg vekk fra likhet, frihet og menneskeverd og over i profitt, privilegier og dobbeltmoral. Den glinsende oljemalinga var skikkelig guffen å få opp. Heldigvis hadde jeg ikke på meg bunaden min.

Jeg henter med inn igjen ved å låne retoriske grep hos en ny politiker som har entret banen i norsk ordskifte. Tidligere var en slik bramfri type gjerne mer synlig i utvalgte europeiske land, og i USA. Men med inspirasjon utenfra har Hans Lysglimt Johansen spredt originale formuleringer. Lysglimtet, som ellers støtter Marine le Pen og legger ansvaret for terroren i Stockholm på svenske politikere, jada, han mener det er på tide med nasjonalisme med et smil. Godt sagt, Hans, godt sagt. Det finnes faktisk etablerte politikere her i hjembyen min, som har ytret beslektede ting. Godt å se et mangfold av meninger blomstre og bli mer akseptert!

Jeg hadde et poeng til, om at vi må omfavne importerte kulturuttrykk men her må jeg trå varsomt. Ta mat- og drikkekultur, for eksempel. Selv om det drikkes importerte doble blandinger av melk og kaffe over hele landet, kan det misforstås om jeg begynner å snakke om kaffe igjen. Noen, som i Høyre eller Senterpartiet, ville kunne mistolke meg som en caffe latte-drikkende raddis med hjerte for miljøpolitikk. Jeg vil jo ikke framstå som splittende heller. By og land, hand i hand!

Men skulle det bli for komplisert det hele, kan vi se østover. I Ungarn og Polen har de mange artige varianter av nasjonal stolthet om dagen. Nei, jeg tenker ikke på piggtråd mot asylsøkere eller å stenge universitet. Ikke denne gangen. I Polen kan du nå få kjøpt en spesialglobus. «Globus Polski» fra Mapka z Drapka er like rund som kloden vår, men den viser bare ett land: Polen. Resten er hav. Som tilleggsassesoar kan man klistre på to populære ferieøyer, men ellers er all landjord gjengitt som ett gigantisk fedreland. Ja, ferdreland for polakker, da. Tipper de kan være stolte når de setter dén på bordet. En idé for lysglimt i blant oss, å lage en norsk versjon?

PS: Det er ikke bare bunads-Siri som bedriver satire. Globusen selges også av polakker som vil avkle og latterligjøre og sette eget politisk klima på spissen.

Mer fra: Debatt