Sykehjemsetaten i Oslo legger ned over 100 sykehjemsplasser i år. Nedleggelsen av plasser ved Furuset og andre sykehjem oppleves fullt forståelig negativt av dem som blir berørt. Sykehjemsetaten bærer imidlertid ikke ansvaret for systemet som ble innført av tidligere Høyre-dominerte byråder. Et system som stort sett skjermer de kommersielt drevne sykehjemmene, slik at kuttene må tas i de kommunale og ideelle driverne. Etaten kan kritiseres for dårlig forarbeid og kommunikasjon. Når det er sagt, er Fagforbundet i Oslo opptatt av at denne situasjonen fører til en større diskusjon om organiseringen av eldreomsorgen i Oslo.
I fjor fikk 183 innbyggere avslag når de søkte om sykehjemsplass. Av dem som klaget på avslaget fikk over halvparten medhold. Etter at bydelene fikk ansvaret for å betale for sykehjemsplassene innvilges færre søknader, og sånn oppstår det såkalte «overskuddet» av sykehjemsplasser. Både disse tallene og en rekke uttalelser fra f.eks. leger styrker oppfatningen mange har om at terskelen for å få innvilget plass er for høy.
Sykehjemsetaten har ansvaret for å sørge for at det til enhver tid er «riktig» antall sykehjemsplasser ledig. Etaten har risikoen hvis det er «for mange» sykehjemsplasser. Den får ikke midler for tomme sykehjemsplasser. Kommunen har organisert seg på en måte som gjør at en etat sitter med den finansielle risikoen, og er prisgitt bydelenes bestillinger.
De 15 bydelene er de som behandler søknader om sykehjemsplasser, og betaler for plasser for dem som har fått innvilget dette. Bydelene er også ansvarlige for hjemmesykepleie og praktisk bistand, som skal dekke hjelpebehovene for hjemmeboende, samt omsorgsboliger og omsorg pluss-boliger. Det er krevende å se hvordan denne fragmenterte organiseringen skal gjøre politisk styring og innflytelse på totalansvaret for eldreomsorgen i Oslo mulig.
Gjennom 18 år med høyrestyre har hjemmetjenestene konsekvent blitt bygd ned. Nå løfter det rødgrønne byrådet hjemmetjenestene. De fleste ønsker å bo hjemme lengst mulig. Det avgjørende spørsmålet blir hvordan tjenestene skal sammensettes og innrettes for å få det til, og om kvaliteten i hjemmetjenestene er god til å erstatte deler av sykehjemsplassene.
Vi må tåle en debatt om hvilken rolle økonomiske hensyn skal ha når bydelene behandler søknadene om sykehjemsplass, og hva som må til for å tilby gode alternativer til sykehjemsplass. Antall sykehjemsplasser er ikke et spørsmål om matematikk, men en del av en helhetlig eldreomsorg hvor behovene til de det gjelder bør veie tyngre enn økonomiske betraktninger.
Fagforbundet mener det er nødvendig å ta en grundig gjennomgang av strukturen i Oslo sin eldreomsorg. Bl.a. er gjennomføring av det påbegynte arbeidet med Tillitsmodellen, altså endring i arbeidsmåter og økt brukermedvirkning, helt avhengig av en mer helhetlig struktur. For Fagforbundet Oslo er det vesentlig å få en diskusjon om en helhetlig eldreomsorg som dreier seg om både struktur og innhold.