Jacob Ajer har i Dagsavisen 15. april en kritikk av LO i Oslos standpunkt til OL som gir anledning til en kommentar. Tar vi vekk den mediale og journalistiske vinklingen i saken, står en igjen med to hovedargumenter for vårt standpunkt.
Det ene er at det borgerlige byrådet, støttet av Frp, hvert år kutter i bydelsbudsjettene som rammer barn, unge, eldre og syke. I tillegg kommer konkurranseutsetting og privatisering. For eksempel har byrådet vedtatt å selge ti barnehager og å konkurranseutsette sju, samtidig som man åpent sier at det kan ses bort fra bemanningsnorm og profittbegrensning.
I tillegg økes investeringene i Oslo for å ta imot en planlagt økende tilflytting. Et OL i Oslo på toppen av dette og i nær framtid vil føre til mer kuttisme i det offentlige tilbudet og vil ramme de som trenger kommunen mest, selv om kommunen ikke skal betale gildet aleine. Ingen byrådsrepresentanter har så langt stått fram og hevdet at det er slutt på budsjettkuttene.
Det andre er demokratiet. Det borgerlige byrådet hadde i utgangspunktet ikke råd til at de 60.000 innvandrerne, med stemmerett kun i kommunevalg, skulle få delta i folkeavstemningen om OL i Oslo. Nå har ordfører Stang gått inn for at disse kan få stemme i Rådhuset likevel. Skjer dette, skyldes det reaksjoner utenfra, blant annet fra LO i Oslo.
Vårt standpunkt er ikke rettet mot Oslo-idretten, som er viktig for folks helse og trivsel. Vi har stor respekt for de mange dugnadstimer og øvrig ekstraarbeid som utføres gratis for å holde breddeidretten i gang. Vi gikk i kommunevalget inn for oppgradering av kommunale idrettsanlegg på østkanten og for bygging av et nytt svømmeanlegg i byen i inneværende valgperiode. Verken Høyre, Venstre eller Fremskrittspartiet «orket» å svare på om de støttet disse kravene.
Vi er generelt for en utvidelse av demokratiet og oppfordrer spesielt fagorganiserte til å ta standpunkt og si sin mening. Vi oppfordrer til å stemme nei. Ajer trenger derfor ikke å være bekymret på de fagorganisertes vegne. Til slutt: Er ikke Ajer bekymret over kutt i tilbudet til byens innbyggere, eller har han ei lommebok hvor han kan se bort fra behovet for offentlige tjenester?