KLAGE: Hvorfor klarer ikke institusjoner som skal hjelpe de eldre å sikre god eldreomsorg å ta imot konkret dokumentasjon om ting som bør forbedres, spør Tore Nyseter. FOTO: FRANK MAY/NTB SCANPIX

Vis bildetekst
Foto:

Oslo har en jobb å gjøre

Når det kalde byråkratiet seirer, taper den hjelpetrengende og de pårørende.

En hundreårig dame i Oslo, intellektuelt oppegående og som bodde i egen leilighet med god hjelp fra bydelens hjemmetjeneste, faller og kommer på sykehus for deretter å bli overført til et kommunalt helsehus for rehabilitering. Her blir hun i tretten dager. Det ble en trist og lite verdig opplevelse.

Hundreåringen hadde ingen nære pårørende. Undertegnede og en tidligere kollega som er lege hadde hennes skriftlige fullmakt til å ivareta hennes interesser. Hun ble besøkt hver dag under oppholdet, og det ble ført loggbok for hvert besøk – fordi oppholdet åpenbart ikke var i samsvar med gjeldende kvalitetsforskrifter, verdighetsgaranti og kravet til medisinsk behandling. Denne dokumentasjonen og beskrivelsen, og hundreåringens opplevelser og erfaringer ble sendt alle ansvarlige instanser i kommunen med anmodning om at forholdene måtte forbedres. Det ble også sendt klage til Fylkesmannen med anmodning om tilsynssak. En rekke faktiske erfaringer, som hundreåringen opplevde og ga uttrykk for berettiger en slik klage.

Eldrereformen: Regjeringen har lovet bedre eldreomsorg, men tar ikke innover seg kostnadene

Så begynner runddansen i systemet. Sykehjemsetaten tilbakeviser en rekke av den framlagte dokumentasjon, noe som oppleves som mistenkeliggjøring, bagatellisering og benekting av de faktiske forhold. Vi besvarte dette med å påpeke at det i sykehjemsetatens brev var en rekke direkte feil og mangler. Et eksempel: da pasienten kom til helsehuset var hun dehydrert. Vi har påpekt overfor ledelsen i institusjonen at hun må ha tilstrekkelig væskeinntak daglig og at det må registreres. Sykehjemsdirektøren hevder at det er jevnlig dokumentert. Da vi som «pårørende» får innsyn i journalen viser det seg at det ikke var tilfelle, slik vi hadde påpekt. Tilsynsutvalget ved institusjonen har senere bekreftet i en rapport deler av den kritikken som er framsatt. Andre pårørende har senere fremført tilsvarende kritikk mot det samme helsehuset.

Fylkesmannen har fått gjenpart av all korrespondanse. Han pålegger sykehjemsetaten i mars å ta kontakt med klagerne og vil ha tilbakemelding innen mai. Sykehjemsetaten reagerer ikke og klagerne ber Fylkesmannen følge opp. Ny henvendelse til Fylkesmannen, som så meddeler klagerne under henvisning til sykehjemsetatens redegjørelse at han ikke finner grunnlag for ytterligere tilsynsmessig oppfølging. Som klagere må vi konstatere at Fylkesmannen ikke har satt seg inn i saken og vurdert den konkrete situasjonen og den dokumentasjon som er blitt fremført. Sosial- og eldreombudet i Oslo har vært eneste støttespiller.

Dette reiser en rekke spørsmål ved eldreomsorgen i Oslo. Hvorfor klarer ikke institusjoner som skal hjelpe de eldre å sikre god eldreomsorg å ta imot konkret dokumentasjon om ting som bør forbedres? Hvorfor går ansvarlig ledelse i kommunen i forsvar i stedet for å møte konkrete opplysninger med et åpent sinn? Hvorfor fungerer ikke Fylkesmannens tilsynsordning, som skal være en garanti for at brukere skal få en fullverdig eldreomsorg?

Nyseter: Hvor lenge skal vi leve med avstanden mellom idealer og realitere i eldreomsorgen?

Pårørendes situasjon er undervurdert. Vi har hundrevis av regler, paragrafer og veiledninger om hva som er god eldreomsorg. Dokumentasjon viser at dette ikke når fram til den kliniske hverdagen i eldreomsorgen. Grunnen til det er at kvalitet i eldreomsorgen er uløselig knyttet til kompetanse og bemanning og ikke til formelle byråkratiske krav. Her har Oslo en jobb å gjøre, som ligger under landsgjennomsnittet både når det gjelder bemanning og kompetanse. Eldre og pårørende som opplever mangelfull eldreomsorg får høre at vi har jo en klageordning. I dette tilfelle er det to klagere, en med erfaring som kommunelege i en kommune og en annen som har lang erfaring som etatsjef med bl.a. ansvar for eldreomsorg. Vi kjenner systemet, kravene og kanalene, men når ikke fram. Men hva med andre pårørende som ikke har denne bakgrunnen? Deres muligheter til å nå fram med klage er svært begrenset og lite realistisk.

Det avgjørende spørsmålet må rettes til ansvarlige politiske myndigheter. Klageordning og tilsyn har som formål å bidra til bedre tjenester og sørge for at vedtatte mål og retningslinjer blir fulgt. Når administrasjonen ikke viser vilje til å bedre dokumenterte mangler må ansvarlige politiske myndigheter gripe inn. Det er derfor vi har demokratisk folkevalgt styre.


nyemeninger meninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!