Nå har hovedstaden hatt 3 år med rødgrønt styre, og jeg er veldig kritisk til den byutviklingen jeg ser i Oslo.
I Stavanger jobber de også med byutvikling. De har to tanker i hodet samtidig. Folk i Stavanger skal bruke beina, sykkel, buss og tog. Samtidig skal bilen fortsatt ha sin plass både på veiene og det skal være parkeringsplasser. Sånn vil jeg ha det i Oslo.
Oslos byråd og plansjef vil ha « Byliv for alle», står det i planene. Men det er ikke en by for alle, opplever jeg.
Det er blitt byen for de som kan gå overalt, sykle overalt og har råd til å ta taxi. Det er for langt mellom holdeplasser til både busser og trikker.
En dame jeg kjenner må kjøre til et parkeringshus. Hun er avhengig av krykker. Så hun må ta taxi fra parkeringshuset for å komme seg helt fram til konserten eller teateret hun skal på. Det er personer på 20–30 år som har problemer med å komme seg fra a til b fordi de er bevegelseshemmet på en eller annen måte. Mitt poeng er at dette har ikke noe med alder å gjøre.
I media kjenner vi konsekvenser og historier fra håndverkerne, som ikke tar oppdrag i sentrum fordi de ikke får parkert.
I sentrum er det mange arbeidsplasser inne helsetjenester, som tannleger, leger, hjertespesialister, naprapat og andre. De har pasienter som trenger å bli kjørt helt fram til døren og trenger en støttende arm på vei til behandling.
Denne typen tjenester i hovedstaden trenger også reparatører som har tungt utstyr de må frakte for å reparere maskiner hos f.eks. en hjertespesialist.
I hele indre by har det blitt fjernet mange parkeringsplasser og hc-plasser.
Jeg kjenner til at HC-oblater selges for 100.000 kroner i Oslo. Enkelte bedriftseiere er villige til å betale så mye for et slikt oblat, så de kan parkere i indre by.
I april 2018 var det en stor muntlig høring i Oslo rådhus. Da fortale Handikapforbundet om en jente som jobbet i Paleet ved Karl Johan. Da hun mistet sin hc-plass måtte hun også slutte i jobben. Hva slags politikk er dette fra de rødgrønne?
Både i sentrum og på Frogner forsvinner hc-plasser, fordi det skal legge til rette for syklister. I Camilla Collets vei er det 4 hc-plasser som brukes av 5 personer. Nå er det vedtatt at de skal fjernes til fordel for sykkeltrasé. Er det så kynisk at noen meter sykkelvei skal prioriteres fremfor hc-plasser?
På folkemøter sier plansjefen at bylogistikken skal fungere. Men ute i gatene ser jeg budbiler og andre som sliter med å finne et sted å stoppe for å levere varer og tjenester til bedriftene.
Kommunen sier at kjøring til eiendommene skal være tillatt, men dette fungerer dårlig ute i hovedstadens gater.
Bilfritt byliv har også alvorlige konsekvenser for reiselivsbransjen i hovedstaden. Flere hoteller i Oslo sentrum har mistet 10 minutters parkering for gjester. Hotellene trenger også få levert mat, varer, service, rent sengetøy osv.
Turbusser må vise hovedstaden fra tunnelmørket. Oppe i gatene er det en labyrint, graving for trikk og stengt for turbusser.
Reiselivsnæringen er en hurtigvoksende bransje som hovedstaden burde være interessert i.