Viking kunne antakelig solgt 20.000 billetter til gårsdagens opprykksdrama i Stavanger. Det er fire år siden sist det som nå heter SR-Bank Arena har vært utsolgt. Da Viking skulle ta det siste steget opp i går, skjedde det igjen.
Det forteller ikke bare om en sulteforet by angående toppfotball, men om hvilket smittende engasjement dette spillet kan ha. Viking er fotballkultur og historie. Det er bare å ønske dem velkommen tilbake der de hører hjemme etter å ha scoret flest mål av alle i 1. divisjon. De klarte å lage den siste kampen til et nervedrama også før 3–1 seieren over Kongsvinger var sikret.
Engasjement er det også i Mjøndalen og med Vegard Hansen som evig pådriver er laget igjen klare for eliten. Det kommer aldri 20.000 tilskuere til Isachsen stadion, men opprykket bekrefter hvilken betydning historie og toppfotballkultur har. Det er mange større plasser enn Mjøndalen her i landet. Men de er alltid en del av toppfotballen.
Her i byen har ikke Vålerenga klart å fylle sin nye arena i år, av den enkle grunn at resultatene har vært for svake. Det blir neppe fullt i avslutningen mot Ranheim kommende lørdag heller. Men drømmen lever som en evig, uforløst boble. Når skal det løsne for VIF?
I den helt andre enden av publikumsskalaen finner vi KFUM Oslo som altså fortsatt kan ta følge med Skeid opp i 1. divisjon. De avviste enkelt Fredrikstad og får siste hinder mot Åsane.
KFUM har ingen toppfotballkultur, men er kanskje Norges beste breddeklubb som utfordrer eliten. Ikke ulikt Åsane i Bergen. KFUM kan rykke opp med et publikumssnitt på 160 tilskuere på den hjemmekoseliga arenaen på Ekeberg. Men supportergruppa «Profetene» mobiliserer når de må. Fotballen i Norge har mange ansikter. Det er også derfor den engasjerer.