Heisann. Dette er en eldre versjon av denne artikkelen. Les en nyere versjon her: Fremtidens skole vedtas ikke, den skapes.
I 2013 nedsatte Stoltenberg-regjeringen et offentlig utvalg som skulle vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et framtidig samfunns- og arbeidsliv, ledet av professor Svein Ludvigsen.
Utvalgets hovedinnstilling forelå i fjor. NOU 2015: 8 «Fremtidens skole», beskriver et bredt kompetansebegrep. Elevene må utvikle både faglige og fagovergripende kompetanser, som å lære, kommunisere, samarbeide, delta, utforske og skape. Kompetansebegrepet må derfor inneholde både kognitive, praktiske og sosiale og emosjonelle sider ved elevenes læring. Innstillingen ble sendt ut på høring til ulike faginstanser og dannet grunnlaget for stortingsmeldingen som politikerne nå skal behandle i løpet av høsten
Et noe lengre tilbakeblikk: I stortingsmeldingen om ungdomstrinnet, 22 (2010/2011) ”Motivasjon – mestring – muligheter”, ble entreprenørskap trukket fram som en av flere tilnærminger som kan benyttes i opplæringen for å bygge opp under læring av fag, grunnleggende ferdigheter og sosial kompetanse. Opplæringen måtte gjøres mer virkelighetsnær og praksisrettet, for å konkretisere teoretisk kunnskap, øke motivasjonen og mestringsopplevelsen, og å hindre frafall i videregående opplæring. Dette arbeidet videreførte regjeringen i satsningen Ungdomstrinn i utvikling, hvor de overordnende målene er/var at alle skal inkluderes og oppleve mestring, - alle skal beherske grunnleggende ferdigheter og alle skal fullføre videregående opplæring
I Kunnskapsløftet (K-06) er entreprenørskap omtalt eksplisitt i læreplanene for Samfunnsfag, Kunst og håndverk, Mat og helse, Utdanningsvalg og Valgfaget Produksjon av varer og tjenester.
Internasjonalt snakkes det om «21st century skills», ferdigheter som er svært viktige i dagens kunnskapssamfunn og i utformingen av fremtidas Informasjonssamfunn. Stikkord er kreativitet, kommunikasjon, samarbeid, kritisk tenkning, media- og informasjonskompetanse, problemløsning, innovasjon og entreprenørskap.
For at fagfornyelsen skal være takt med tiden, - aller helst ligge i forkant av utviklingen, bør disse ferdighetene få en mer sentral og tydelig plass i opplæringen; langt tydeligere enn hva som kan leses ut av stortingsmeldinga «Fag – Fordypning – Forståelse»
Meldinga presiserer at kritisk tenkning og problemløsning er viktig i skolefagene, og at evne til innovasjon, nyskaping og entreprenørskap er viktige for samfunns- og arbeidslivet. – Bra! Men hvordan disse sentrale ferdighetene (eller kompetansene) skal ivaretas og styrkes, er heller uklart.
«Entreprenørskap» er nevnt kun 2 (!) ganger i meldinga, under punkt 4: Fagfornyelse. Dét er skuffende. Hadde virkelig forventet at en regjering som berømmer privat initiativ og nyskaping, som tilrettelegger for bedriftsetablering og næringsutvikling hadde viet entreprenørskap større plass i (en stortingsmelding om) fremtidens skole
Det er fortsatt slik at «opplæringen skal kvalifisere for produktiv innsats i dagens næringsliv, og gi grunnlag for senere i livet å kunne gå inn i yrker som ennå ikke er skapt», slik det er formulert i læreplanens generelle del. Men for å nå dette målet, - å ruste ungdommene for framtidas yrkesliv, med raske endringer og skiftende krav, må de kreative ferdighetene få en større plass i undervisningen og i opplæringen. Kreative prosesser er av stor betydning. De er ikke alltid målbare, og blir ofte nedprioritert. Det er det målbare som vinner terreng og gir uttelling (på vitnemålet), dessverre.
Regjeringen signaliserer en altfor passiv holdning til de nevnte kreative ferdighetene. I meldinga står det å lese: «…Disse må vurderes for det enkelte fag, og kan inngå i de fagene hvor dette passer best, for eksempel i forbindelse med teknologi…» ?!
I stortingsmeldinga foreslår departementet tverrfaglige tilnærminger til temaer som demokrati, medborgerskap, bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring. Det låter bra og bærer bud om rom for varierte arbeidsformer og tilnærmingsmåter. Kanskje (den utskjelte) tema- og prosjektundervisningen (i L-97) får sin renessanse? En interessant tanke.
Opplæringen i temaet Bærekraftig utvikling skal i tråd med formålsparagrafen bidra til at elevene lærer å tenke kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Ny teknologi og teknologisk utvikling, i tillegg til etisk refleksjon og dømmekraft knyttet til teknologiutviklingen vil stå sentralt. Dette lar seg absolutt høre …
Et søk på «teknologi» ga 40 treff(!) i stortingsmeldinga. Teknologi er viet, ikke uventet, stor plass. Det er på dette området at utviklingen går raskest, og dét får konsekvenser for skolens innhold. 28 ganger er begrepet omtalt under punktet Fagfornyelse, men ikke foreslått opprettet som nytt obligatorisk fag.
I 2003 foreslo Kvalitetsutvalget (som skulle vurdere innhold, kvalitet og organisering av grunnopplæringen) å opprette”Teknologi og design» som et eget fag på ungdomstrinnet. Hensikten var å styrke realfagene, - etter svake resultater på TIMMS og PISA-tester. Matematikk skulle vise sin nytte som redskapsfag og Kunst &håndverk skulle bidra med det praktisk-estetiske aspektet ved design. I stedet besluttet Utdannings- og forskningsdepartementet i 2004 å legge teknologi og design inn under de ordinære fagene.
Med K-06 ble teknologi og design innført som et flerfaglig emne, fordelt mellom naturfag, matematikk og kunst &håndverk og valgfagene Teknologi i praksis og Design og redesign.
Regjeringen har valgt å lytte til Ludvigsen-utvalget; de praktiske og estetiske fagene må styrkes. Arbeidslivet (og fremtidens samfunn) trenger en lang rekke kompetanser som dette fagområdet inneholder. Det påpekes at det ikke kan forventes at elever velger praktiske og estetiske fag i videregående opplæring dersom de ikke får erfaring med fagene i grunnskolen. Regjeringen erkjenner at Kunst & håndverk er blitt altfor teoretisert med K-06. For å styrke den håndverksmessige delen av faget vil regjeringen utrede om faget kan styrkes ved å dele det i to på ungdomstrinnet. Det skal vurderes å utvikle en egen læreplan i håndverksfag og en egen læreplan for kunstfag, - der elevene må velge en av fordypningene. De to fagene skal fremstå med tydelige ulike profiler, men samtidig omfatte bredden av uttrykk. Som en konsekvens at dette forventes det at undervisnings-timetallet samtidig økes.
Professor Liv Merete Nielsen, ved Fakultet for teknologi, kunst og design HiOA skriver i Form nr.1/2016 at « ..Det er i kombinasjonen med praktisk, kreativ designfaglig nytenkning og problemløsning at arbeid med håndverk kan bane vei for innovasjon og entreprenørskap. Det trenger Norge! ... » . Tiltredes. Måtte politikerne innse dette når fremtidens skole «skal vedtas».
I stortingsmeldingen «Fag - Fordypning - Forståelse» finner man igjen elementer av det brede kompetansebegrepet som Ludvigsen-utvalget skisserte. Meldingen representerer dermed et brudd med den instrumentelle utviklingen som har preget skolen de siste tiårene. Men fremdeles er målstyring det bærende prinsipp.