26-01-2016

Opphaver har krav på å bli navngitt

I et intervju på P3 fortalte låtskriver og Idol-dommer Ina Wroldsen om en ukultur mellom produsenter og kvinnelige vokalister. Produsentene føler at de ikke trenger å kreditere kvinnene. Manglende kreditering er en problemstilling vi opphavere kjenner oss så altfor godt igjen i.

Wroldsen forteller om en bransje der hun må legge fra seg egoet sitt fordi utenlandske produsenter helst utelater navnet hennes. I Norge har vi nok kommet lenger – jeg har vondt for å tro at det finnes noen motvilje blant norske produsenter mot å inkludere navnet på vokalister, være seg kvinner eller menn. Uansett synes ikke Wroldsen denne manglende krediteringen av henne som vokalist er noen big deal, for hun er først og fremst låtskriver. Det som ikke kommer frem i intervjuet, er at disse holdningene rundt kreditering er like aktuelle for oss låtskrivere. Vi i NOPA – Norsk forening for komponister og tekstforfattere ­– har i mange år kjempet for at tekstforfattere og komponister skal navngis. Våre navn skal komme tydelig frem når våre arbeider fremføres eller avspilles. Æres den som æres bør.

 

I åndsverklovens §3 står det «Opphavsmannen har krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier, så vel på eksemplar av åndsverket som når det gjøres tilgjengelig for almenheten.» Men hva innebærer «(...) slik som god skikk tilsier»? Tekstforfattere og komponister vet godt hvordan det er å bli utelatt i plateomslag eller i TV- og radiosendinger. Vi har opplevd at når musikk spilles i en større TV-produksjon, er navnet på pianisten og hun som laget blomsteroppsatsen i bakgrunnen oppgitt, men ikke komponisten av stykket. Vi ser med gru på hvordan enkelte store streamingtjenester opererer – navn på artist og hårstylist oppgis, mens tekstforfatteren forsvinner i intet. Dette er ikke bare problematisk fordi lytterne blir snytt for interessante opplysninger om musikken de elsker. Det er også problematisk når pengestrømmene skal kanaliseres.

 

Det er interessant at vi alle tar det som en selvfølge at verken bøker eller malerier omtales eller gjøres tilgjengelig uten navnet på opphaveren. Det er utenkelig at "Skrik" vises uten at Edvard Munch nevnes. Ingen gir ut eller omtaler "Sult" uten å navngi Knut Hamsun. Forfattere og billedkunstnere krediteres uten innvendinger. I musikkbransjen derimot, er det ofte kun artistens navn som nevnes. Dette kan sammenlignes med at bare galleristens navn oppgis når "Skrik" stilles ut.

 

Et annet forundringsverdig aspekt ved Wroldsens uttalelse, er at den handler om kvinner. Det er navnet til kvinnene man ikke trenger å ha med. Hvorvidt dette gjelder i hele bransjen, må Wroldsen selv utdype. Men at ikke engang åndsverkloven er kjønnsnøytral, hjelper vel heller ikke på slike holdninger. Det er opphavsmannen som skal krediteres (om skikken tilsier det), ikke opphavskvinnen. Vi venter fortsatt på høringen om ny åndsverklov. Selv om vi i Europa, i motsetning til f.eks. i USA, har et godt vern av de moralske rettighetene til opphaverne, er det et stykke igjen både hva tilpasning til den digitale tidsalderen og håndheving angår. Den nye loven må bli både teknologi- og kjønnsnøytral.

 

Norske komponister og tekstforfattere har allerede kommet med mange innspill til hvordan den nye loven bør utformes, men i denne sammenhengen er det én endring som virkelig kan gjøre en forskjell. Første setning i §3 bør lyde:

 

«Opphaver har krav på å bli navngitt.» Punktum.


Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!