Debatt

Omstridt og genial

Ap-ledelsen har gått på en smell. Hardest har det gått ut over nestleder Trond Giske.

Bilde 1 av 2
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Tidligere partisekretær Martin Kolbergs oppgjør med nestleder Trond Giske under Aps landsstyremøte i forrige uke, kom ikke som noen overraskelse på dem som kjenner Kolberg og Giske. Kolberg er lojal. Han holder seg til partivedtak og regelverk. Giske tar snarveier og holder seg med nettverk.

Kolberg kritiserte nestleder Trond Giske for hans forsøk på ansvarsfraskrivelse for valgnederlaget. Nederlaget er et kollektivt ansvar, men noen er selvfølgelig mer ansvarlig enn andre. I Ap er det ingen som er i tvil om at Trond Giske ville ha tatt æren hvis det hadde blitt valgseier. Men det sivende nederlaget ville han ikke ta ansvaret for. Til VG sa Giske at han ikke var valgkampsjef. «Den stillingen var det andre enn meg som hadde».

Det er som om konsernsjefen i en stor bedrift skulle ha plassert ansvaret for et elendig årsresultat hos firmaets bokholder.

Nestleder Trond Giske hadde ansvaret for valgkampopplegget. Ansvarsfordelingen mellom nestlederne Hadia Tajik og Trond Giske var at hun hadde ansvaret for programarbeidet, mens han tok seg av valgkampstrategien. Det passet Giske som hånd til hanske. Han har ord på seg for å være genial på å drive valgkamp.

Trond Giske var hovedinnleder på alle viktige møter om valgkampen i Ap. Han ledet valgkampsentralen på Youngstorget. Hovedansvaret lå selvfølgelig hos partileder Jonas Gahr Støre. Men det var aldri noen tvil om at Giske var hjernen bak.

Martin Kolberg er ikke den eneste i Ap som har reagert på Giskes opptreden etter valgnederlaget. Mange i Aps stortingsgruppe reagerte også på at Giske tok jobben fra Marianne Marthinsen som gruppas finanspolitiske talsperson. Få er i tvil om at Giske er den rette person på denne viktige jobben i kommende stortingsperiode. Når nestlederen ber om en slik jobb, må han få den. Noe annet ville ha vært en desavuering av nestlederen.

Men måten det skjedde på etterlot inntrykket av at Marianne Marthinsen skulle få skylda for det mislykkede skatteopplegget. Det hører med til historien at hun var blant dem som advarte mot å tallfeste forslaget om å øke skatten, et opplegg som «alle» i partiet i ettertid er enig om var galt. Forslaget om å øke skatten med 15 milliarder kroner burde hatt et vedlegg der det ble fortalt hva pengene skulle brukes til.

Etter Aps landsstyremøte og den etterfølgende presseomtalen av Giskes handlemåte, har nestlederen fått en ripe i lakken. Riper har Giske mange av fra før av. En ripe fra eller til gjør ingen stor forskjell. Han står like støtt og trygt i partiet.

Giske er den antatte neste leder i Ap hvis Støre, mot formodning, skulle trekke seg før neste stortingsvalg. Det er for tidlig med opprykk for nestleder Hadia Tajik. Valget av Giske som leder etter Støre vil neppe skje uten strid. Det står alltid strid om Giske. Det enstemmige valget av ham til nestleder er et unntak.

Han har lært seg å leve med strid, og Giske har alltid overlevd. Det kunne blåse kraftig rundt ham i årene som statsråd i Stoltenbergs regjering, men han kom bestandig ned på beina.

Giske er Aps mest komplette allround-politiker og den beste debattanten partiet har. Han har en nese for taktikk og strategi som få andre i partiet. Ved dette valget sviktet denne evnen. Han så ikke hvor valgvinden blåste og han forsto ikke at budskapet var utydelig. Den hardtslående politikeren Trond Giske bommet da han trodde at Ap kunne vinne valget ved å sitte stille i båten, slik det påstås at Erna Solberg gjorde da hun ble statsminister i 2013.

Partileder Jonas Gahr Støre og nestleder Trond Giske er to rake motsetninger. Støre har ikke AUF-skolen. Støre er fra Oslos vestkant. Hans sosiale bakgrunn er utypisk for ledere i Ap. Støres form er diplomatens. Han er en mester i å lage kompromisser og han trives best med dannede diskusjoner.

Giske er trønder og oppvokst i arbeiderbevegelsen. Han er formet av maktkampene i AUF og EU-striden. Giske er venstresidens mann. Han støttet Thorbjørn Jagland i maktkampen med Jens Stoltenberg. Giske forsøkte å bli nestleder i 2002, men tapte den kampen. Da Jens Stoltenberg dro til NATO, var Giske en opplagt kandidat til et toppverv. En enstemmig valgkomité med Martin Kolberg som leder, innstilte på Giske som nestleder sammen med Hadia Tajik.

Giske utfordret klokt nok ikke Støre til lederjobben. Det var ikke mulig å komme utenom Støre. Skulle Jonas Gahr Støre trekke seg før neste stortingsvalg, er det ikke mulig å komme utenom Trond Giske.

Mer fra: Debatt