Kultur

Om hverdagsrasisme

Nå som støvet er i ferd med å legge seg etter en viss kommentar under Spellemannutdelingen sist helg, tillat meg å være så uhipp å komme med ukegamle tanker rundt hendelsen.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det er forstemmende å se kjernen av saken forsvinne i omdømmeeksperters analyse av hvem som står igjen som taperne etter alt oppstyret. Det finnes et gjennomgående mønster i slike saker; en majoritetsnorsk person kaller en minoritetsnorsk person noe som minoritetsnordmannen ikke liker – det kommer skarpe reaksjoner og rasismeanklager fra antirasister – spørreundersøkelser og fempågata-spalter i aviser danner konsensus om at det hele er en fillesak egentlig, er vist i utide – majoritetsnordmannen er ikke rasist – minoritetsnordmannen er hårsår.

Hva handler mokkamann-saken egentlig om? Ikke Plumbo, ikke Madcon eller Kaizers, ikke Tore Renberg, og ikke harrykultur. Den handler om at den jevne nordmann synes det er helt greit at den ujevne nordmann blir minnet på at han er nettopp ujevn. Og
sånn synes jeg ikke vi skal ha det, rett og slett. Det er ikke alltid opp til majoriteten å bestemme hva minoriteten skal finne seg i.

Sammenlignet med de fleste steder i den vestlige verden er Norge et ganske snilt land hva rasismerelaterte problemer angår. Likevel er det folk som fortsatt har en kime av frykt i kroppen etter drapet på Benjamin Hermansen, bare fordi de er litt brunere enn røkla. Anders Behring Breiviks inntog på «kjendisarenaen» har ikke gjort saken bedre. Enkeltpersoners galskap og en håndfull bloggeres spredning av søppel satt til side, det største problemet vi har er at den jevne majoritetsnordmannen ikke vet hva rasisme er.

La meg prøve meg på en definisjon: Rasisme er å i det hele tatt tillegge hudfarge b e t y d n i n g . Rasisme er ikke å påpeke utfordringer relatert til kulturforskjeller. Og jeg mener krystallklart at treet faller selv om intet menneske er i skogen for å registrere det; mokkamann-kommentaren er grunnleggende rasistisk uansett om den faller på en fest i Holmestrand uten en eneste afrikaner til stede. Det er i høyeste grad mulig å være helt nøytral hva hudfarge angår, og jeg tror det er inngangsporten til en ryddigere debatt om innvandring, flyktningkvoter, asylpolitikk og integrering.

Hvorfor skal det være mer alvorlig å dra opp rasismekortet enn å komme med rasistiske ytringer? Beklager rasister, dere er altfor hårsåre når dere faktisk blir kalt rasister. Vi må begynne å behandle folk som folk.

Mer fra: Kultur