Han er faktisk den første nordmann som har fått hele sitt genom sekvensert. I intervjuet dreide det seg om kvinners underliv. Han meddelte at 21 kvinner har blitt kastrert (det vil si fjernet eggstokkene) ved Oslo Universitetssykehus – og han beklaget at det skyldtes en «medisinsk feil». Undlien opplyste for øvrig at bare to av de 21 kvinnene var i «reproduktiv alder» – underforstått at de eldre ikke har bruk for sine eggstokker? Er det med dette sagt at kvinners seksualitet utelukkende er knyttet til reproduksjon (selv er jeg 72 år)?
Alle er fascinert av hva genene kan fortelle oss om liv og lagnad. Undlien og hans gruppe markedsfører at legemiddelindustrien kan «designe» medisiner tilpasset «ditt genom». Men kan det tenkes at troen på genene som forklaring, har løpt aldri så lite løpsk? All seriøs vitenskap forteller at det er ekstremt få sykdommer som er en-entydig bestemt av spesielle DNA-seksevenser (ikke særlig flere enn Huntington’s sykdom og Cystisk fibrose). Det dreier seg altså om at visse sekvenser gir en viss økt sannsynlighet for for eksempel kreft i kvinners underliv. Og som naturviter må jeg faktisk minne om at korrelasjon ikke er det samme som årsak.
Hvis jeg skal være uærbødig, vil jeg hevde at de nyfrelste medisinske genetikerne formidler et budskap: «gi meg din DNA-sekvens – og jeg skal fortelle deg hvem du er» (og ikke minst hva du bør akseptere at legene tukler med).
Jeg fikk en «flash-back» til en bok jeg leste for en tid siden, skrevet av den svenske professoren i vitenskapshistorie, Karin Johannisson: «Den mörka kontinenten. Kvinnan, medicinen och fin de siècle». Hun spør: Hvem var den syke? Hva feilte det henne? Hvordan ble hun behandlet? Med kvinnens underliv som sykdomssete for sjelelige skavanker, gikk legene løs med kniv: ovariotomi (bort med eggstokkene, friske så vel som syke), hysterektomi (bort med livmoren) og salpingotomi (ta gjerne egglederne også). «Her smelter vitenskapelig prestisje, kulturelt konstruert kvinnepatologi og dunkel seksuell dialektikk sammen i en eiendommelig symbiose,» skrev Johannisson.
Den gang var det «kvinnens natur» som rettferdiggjorde de medisinske overgrepene – nå er det snarere hennes genom? Med min smule vitenskapelige kunnskap om gener, spør jeg meg: Kunne det tenkes at Undlien og hans likesinnede ville gå løs med kastrering av menn på basis av en manns (statistisk sett) mulige uheldige gensekvenser?