Debatt

Olympisk sluttspill

Om noen uker åpner de 23. olympiske vinterlekene i Pyeonchang i Sør-Korea. Det er med begrenset entusiasme vi går atter en olympisk kappestrid i møte etter en høst der idretten har blitt rystet av nok en dopingskandale.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Her hjemme er idrettens styrende organer kommet i svært dårlig lys.

I gårsdagens VG kastet idrettssnestoren Johan Kaggestad inn en olympisk fakkel i debatten om den store, stygge idretten. Han er heller ikke særlig entusiastisk og vil legge ned de olympiske lekene: «Jeg tror faktisk idretten er best tjent med å kutte ut OL som mesterskap», sa eks-treneren og kommentatoren. Han tror hver enkelt idrett står tryggere på egne bein, med egne mesterskap. Om den olympiske komiteen IOC sa han: «IOC har en shaky historie» og nevner korrupsjon. Kaggestad er også rystet over IOC sin manglende evne og vilje til å rydde opp i dopingbruken.

Kaggestad er en fornuftig mann. En mann å lytte til. Vi deler hans beskrivelser av symptomene, og av diagnosen. Men håper og tror at de olympiske lekene har en framtid etter en solid hestekur. Det som er sikkert, er at noe må skje og det ganske snart. Dopingbruken er nevnt. Pengegaloppen er vanvittig. Kulturen i IOC med base i Sveits er annen faktor som tilsier at OLs framtid er skjør. En elitekultur med svarte biler, luksushoteller, gaver og personlig fortjeneste er ikke og kan ikke være forenlig med idrettens idealer. Arrangementene har blitt stadig mer politisert med nasjonalistisk slagside. Kaggestad kaller OL i Sotsji en parodi. Det er lett å slutte seg til. Neste vinter-OL går i Kina.

Det er også blitt så kostbare arrangementer at en moralsk grense allerede er nådd. OL i Hellas i 2004 kostet landet dyrt og bidro til en stadig mer skakkjørt økonomi. Det er rapportert om samlede kostnader opp mot 150 milliarder kroner. Midler som burde gått til en slitent helse- og skolevesen. Samtidig står anleggene og forfaller. Samme tragedie utspiller seg i Brasil som arrangerte OL i 2016. Mange nasjoner kvier seg nå for å søke. Norge har takket nei. Det samme har Tyskland.

Samtidig trenger vi fellesarenaer for verdens land og folk. Vi må dyrke det som binder oss sammen i en urolig verden. Nettopp derfor må den olympiske ideen kureres, friskmeldes og hegnes om. Hvis ikke, har Kaggestad rett.

Mer fra: Debatt