Det har vært en festuke for norsk olje- og gassnæring. Mandag ble 102 blokker i 24. konsesjonsrunde utlyst. Det er allerede klart at oljepolitikken ikke er som en julekalender. Det kommer ikke til å stoppe med den 24. luka. Skal vi tro de ivrigste petropolitikerne, vil de fortsette å lyse ut blokker til vi er oppe i et tresifret antall konsesjonsrunder.
Torsdag fortsatte det med «Veivalg» – årskonferansen til lobbyorganisasjonen Norsk olje og gass. Konferansen fant sted på et nedlagt museum. Et nedlagt museum for moderne kunst, riktignok, men likevel. På scenen hadde en ivrig dekoratør plassert flotte blomsteroppsatser man ellers bare ser maken til i begravelser på statens regning. Det la ingen demper på stemningen.
Da showet ble åpnet av oljenæringens egen Karlsson på taket, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, var det eneste som kunne minne om en begravelse Schjøtt-Pedersens litt fascinerende likhet med en svovelpredikant. Prekenen ble avsluttet med følgende retoriske spørsmål: «Skal Norge være et land som utnytter ressursene naturen har gitt oss og ha et høyt velferdsnivå? Eller skal vi la ressursene ligge og ha et velferdsnivå som er mye lavere enn det vi kunne ha hatt? Det er et utrolig viktig veivalg».
Mulig det. Men det er også et utrolig dårlig spørsmål. Norges framtid handler ikke om enten fortsatt og massiv utvinning av olje og gass med dertil hørende velstand og lykke eller en brems og stopp for petronæringen med dertil hørende armod og forferdelse, slik fossilnæringen hevder. Påstanden er en falsk motsetning. Og ikke bare det, denne motsetningen bringer oss inn i en framtid der vi får lavere, ikke høyere velferd om vi tror på den.
I forbindelse med årskonferansen «Veivalg» har Norsk olje og gass produsert en rekke grafer, tabeller og fengende talloppsett. Vi tjener 350 milliarder kroner i året på oljen. Vi tjener nesten en milliard hver dag. En oljearbeider genererer en inntekt på sju millioner i året, vi andre knapt en million. Noen av oss går sikkert i minus, også. Oljenæringen har gitt oss en eventyrlig fortjeneste på tretten tusen milliarder kroner til sammen. All disse tallene sier bare det samme, igjen og igjen og igjen: Olje- og gassnæringen har brakt vanvittige summer inn i norsk økonomi og til fellesskapet. Ingen er uenig i det. Oljenæringen har vært en nøkkelindustri som har sysselsatt hundretusener. Ingen er uenig i det. Det er ubegripelig mer effektivt utvinne olje enn å utvinne andre naturressurser. Ingen er uenig i det. Det vi er uenige om, er om det er lurt å fortsette som før.
Både Ap-leder Jonas Gahr Støre og statsminister Erna Solberg besøkte «Veivalg». De kastet glans over konferansen, spøkte med Schjøtten og oljeminister Terje Søviknes som satt som et tent lys på første rad, men viktigst: De kom med forpliktende løfter.
«Jeg har fått resonansen av Karl Eirik Schjøtt-Pedersen litt ut av ørene og skal prøve å finne igjen min egen stemme», begynte Støre. Han lyktes sånn passe. Aps såkalte «freding» av deler av Lofoten, Vesterålen og Senja ble framstilt som en smart strategi hvis man ønsker varig vern. Altså ikke varig vern av Lofoten, men varig vern av norsk oljenæring. Ap er garantisten for et høyt og stabilt lete- og aktivitetsnivå, forsikret Støre.
Erna Solberg var ikke snauere. Riktig nok snakket hun om omstilling og Høyres nye buzz-ord «fremoverlent» ut av den ene munnviken. Men ut av den andre sa hun at «vi skal ha olje- og gassnæring i tiår på tiår på tiår framover». Faktisk er ikke den personen som stenger norsk oljenæring født ennå, ifølge statsministeren.
Norsk olje- og gassindustri bygger sin framtid på noen myter som gjentas så ofte at de er blitt sannheter. Det er bare ett problem. De stemmer ikke. Det sies at norsk olje og gass er renere enn annen olje og gass, altså at CO2-utslippene ved å utvinne den er lavere enn for eksempel olje fra Midtøsten. Det stemmer ikke. Det sies at norsk gass erstatter kull og derfor er klimavennlig. Det er langt fra sikkert. Det sies at naturgass er mindre skadelig for klimaet enn kull. Det stemmer heller ikke. Metanutslippene gjør gass like skittent. Til sist sies det at vi skal klare å fange og lagre CO2. Derfor kan vi bare fortsette som før. Det stemmer heller ikke, i all fall ikke foreløpig eller i overskuelig framtid.
Statsminister Erna Solberg er bekymret over at folk snakker oljenæringen ned og at ungdom skremmes fra å utdanne seg til yrker innen petroindustrien.
Det hun burde vært bekymret over, er at hun kjøper oljenæringens logikk og fortsetter å planlegge for en framtid som bare har dårlige utfall: Enten et ødelagt globalt klima eller en skakkjørt norsk økonomi. Hvis en fortsatt satsing på fossilbransjen i Norge blir en suksess, er det fordi verden ikke lykkes med å nå klimamålene fra Paris. Hvis vi derimot lykkes i nå klimamålene, vil etterspørselen etter norsk olje og gass stupe til bunns. Verden trenger energi, men den trenger andre former for energi enn det politikerne og oljelobbyen vil satse på. Oljebransjen sier den skal gi leselys til kunnskapssultne barn i Afrika. Men hvem tror at afrikanske lekser skal leses ved hjelp av fossilt brennstoff fra iskanten oppe ved Nordpolen? Skal man først tro på noe fra Nordpolen, er julenissen langt å foretrekke.
Hvis man ikke sørger for oljeskift på bilen, går motoren til slutt i stykker. Det samme skjer med norsk økonomi hvis vi ikke sørger for oljeskift i tide, der også.