Innlegget er skrevet i samarbeid med Hans Martin Seip, professor emeritus, Universitetet i Oslo
Når politikere diskuterer klima, får en ofte inntrykk av at vi kan unngå alvorlige klimaendringer hvis klimagassutslippene begrenses til en mengde som vil gi en global oppvarming på 1,5 eller 2 grader over førindustriell tid. Men utslippene har alt nå ført til klimaendringer med alvorlige følger for liv og levekår, og skadene vil øke i omfang for generasjoner framover.
Helsefarlig hete
I sommer har hete, tørke og branner gjort stor skade i Sør-Europa og andre deler av verden. Direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning, Tore Furevik, kommenterer de voldsomme skogbrannene langs Middelhavet som følger: «Klimamodellene er her samstemte. Varmere, tørrere og dermed oftere branner.» I dag rammes 30 prosent av verdens befolkning hvert år av hetebølger som varer i mer enn 20 dager. Hetebølgene vil i framtiden bli mer intense, og over halvparten av verdens befolkning vil rammes hvis ikke produksjon og bruk av fossile brennstoff reduseres raskt og betydelig.
En nylig publisert studie beskriver en økende risiko for dødelig hete i Sør-Asia. Hvis utslippene fortsetter å stige vil deler av befolkningen i dette tett befolkede området i 2100 bli utsatt for hete i nærheten av et dødelig nivå. En annen fersk undersøkelse viser at dødsfall på grunn av hetebølger vil øke sterkt også i Europa. Allerede for perioden 2011–2040 er det beregnet at heterelaterte dødsfall vil være rundt 10 ganger så høyt som for perioden 1981–2010. Økning forventes å kunne fortsette til hele 50 ganger høyere risiko fram mot slutten av århundret hvis global temperatur stiger med vel tre grader. Sør-Europa, spesielt Spania og Italia, er mest utsatt.
Vedvarende havstigning
Utslippene fram til nå og temperaturstigning som følge av dette, fører til stigende havnivå. Nyere forskning tyder på at smeltingen på Grønland og i Antarktis går fortere enn tidligere antatt, og National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) i USA har oppjustert sin framskrivning for havstigning i 2100 til 1 meter.
For tre til fire millioner år siden da CO2-konsentrasjonen i atmosfæren var på dagens nivå, over 400 ppm (deler per million), var havnivået sannsynligvis over 6 meter høyere enn i dag. Vedvarende global oppvarming kan føre til havstigning som vil vare i overskuelig fremtid. Smelter Grønlandsisen, får vi en havstigning på 7 meter. Issmelting i Antarktis har potensiale til å føre til mer enn 15 meter havstigning innen år 2500.
Selv en relativt beskjeden havstigning vil ha store sosiale, økonomiske og miljømessige konsekvenser. Det er beregnet at ved 1,2 meter stigning i forhold til nivået i 1985–2005, vil knapt 5 prosent av verdens befolking være utsatt for oversvømmelse. En slik havstigning vil, sammen med hete og tørke, få meget alvorlige følger også for global matproduksjon og gjøre store områder ubeboelige.
Risiko for mer enn to grader
Alle utslipp fra nå av forverrer en allerede meget alvorlig klimasituasjon.
En storsatsing for rask reduksjon av produksjon og bruk av fossilt brennstoff og bedre klimatilpasning er derfor helt nødvendig for å kunne begrense økningen i omfang og alvorlighet av klimaskader. Det er beregnet at vi trolig bare har 5 % sjanse for å unngå en global oppvarming på mer enn 2 grader. Det er større sannsynlighet for en oppvarming på mer enn 4 grader. Seniorforsker Jana Sillman ved Cicero omtaler farene med dette slik. «To grader kan vi kanskje fortsatt unngå, og fire grader... vel, det må vi bare unngå. Ved 4 grader vil store deler av kloden jevnlig oppleve 40 graders hetebølger, mens noen utsatte steder vil rammes av hetebølger på over 55 effektive varmegrader. Ved 55 grader er det ikke lenger bare helsefarlig å være ute – det kan være livsfarlig».
Uansvarlig oljepolitikk
I denne situasjonen argumenterer mange innen oljeindustrien og en del politikere med at det er trygt å fortsette å forurense atmosfæren med store mengder klimagasser. Ved å legge til rette for å hente opp våre resterende oljeressurser så raskt som mulig, bidrar regjeringen til å øke klimaskadene. Olje og gass produsert fra Barentshavet om 10– 20 år er på ingen måte forenlig med en trygg klimautvikling. Det er vist at det ikke er plass til denne produksjonen om global temperaturøkning skal kunne begrenses til under 2 grader. FNs klimasjef, Christiana Figueres, fikk på Aftenpostens klimakonferanse i oktober 2015 direkte spørsmål om planene for oljeutvinning i Arktis er forenlig med en globalt ansvarlig klimapolitikk. Svaret var et kontant nei.
Olje og energiminister Terje Søviknes påstår likevel at den globale ambisjonen om å begrense temperaturstigning til godt under 2 grader ikke har betydning for norsk olje- og gasspolitikk, selv om regjeringens klimamelding sier det motsatte. Han argumenterer dessuten med at vi må åpne nye felt i Barentshavet for å sikre velferden. Kjente økonomer sier det motsatte. Ved konferansen Arctic Frontiers i Tromsø uttrykte lederen av Earth Institute ved Columbia University, økonomen Jeffrey Sachs, seg klart om konsekvensene av dette: «Vi sløser bort pengene og vi ødelegger jorda».
Alvorlig feilsteg
Dagens politikk med fullt kjør i leting etter nye fossile ressurser og uten begrensninger i produksjon av olje og gass fra norsk sokkel, kan bli stående som ett av de største feilsteg som norske politikere har gjort seg skyldig i. Kunnskap som viser at vi alt nå har sluppet ut for mye klimagasser, må ikke lenger neglisjeres. Det er på høy tid at ledende politikere endrer kurs. Hvis ikke blir skadene som klimaendringene påfører oss og generasjoner etter oss, meget vanskelige, til dels umulige, å håndtere.
Dette må få konsekvenser ved valget. Vi som stemmer, har ansvaret for å velge politikere som står for en annen oljepolitikk enn dagens regjering. Det haster!