Stadig flere økonomer og investorer advarer om at mange investeringer i fossil energi er tapte penger innenfor dagens globale klimamål. En av dem er den kjente amerikanske journalisten og klimaaktivisten Bill McKibben, som denne uka mottok verdens siste Sofiepris.
Den nye regjeringen har nå en glimrende anledning til å lytte til McKibbens råd, og trekke våre pensjonspenger ut av risikable fossilinvesteringer. Bergen kommune er allerede i gang. Tilsvarende har Stortingets opposisjonspartier en glimrende sjanse til å vedta ny politikk i tråd med sunn fornuft. SV og De Grønne har allerede vist vei med felels forslag i Stortinget.
To tredeler. Det er den delen av allerede oppdagede fossile brensler som må bli liggende under bakken om vi skal ha en 50 prosents sjanse til å nå togradersmålet, ifølge det Internasjonale Energibyrået IEA.
Når store mengder kull, olje og gass må forbli under bakken, må det endre de langsiktige analysene til økonomer og investorer. I 2011 anslo World Energy Outlook at alle investeringer i fossil energi etter 2017 vil være å regne som tapte investeringer, dersom vi skal stabilisere klimaet innen togradersmålet.
Stadig flere økonomer ser det er grunn til å legge om kursen. Nylig sendte en gruppe globale investeringsselskaper brev til 45 av de største kull- og oljeselskapene i verden med en advarsel om dystre fossilutsikter, og ba om nye risikovurderinger og oversikt over hvordan selskapene kan redusere risikoen ved å legge om til mindre karbonintensiv produksjon. ShareAction hadde samme budskap.
Matematikken er klar, og de økonomiske konsekvensene av å sitte på store ubrennbare fossilreserver likeså. Det eneste som hittil hindrer fullstendig kollaps i fossilmarkedet, er den innebygde tregheten i klimapolitikken: Altfor mange velger å gamble på at en ansvarlig klimapolitikk ikke blir gjennomført. Det er fossilindustriens eneste mulighet til å unngå stortap, og en enorm motivasjon for dem til å fortsette å undergrave en effektiv og ambisiøse globale klimatiltak.
Hva med oljefondet? Norges Oljefond, som er verdens største statlige investeringsfond, har investert mer enn 500 milliarder av våre framtidige pensjonspenger i risikabel fossilindustri.
Samtidig går hver fjerde krone staten Norge investerer til olje- og gassindustrien. 250.000 mennesker jobber i sektoren, som går på høytrykk. Oljebobla gjør at annen industri og næring og taper konkurransekraft. Norsk økonomi er allerede svært sårbar for sprekk i karbonbobla.
Når Oljefondet i tillegg investerer våre felles sparepenger i olje-, kull- og gassindustri verden over, blir vi som land dobbelt eksponert for fossilrisikoen. I oljelandet Norge er investeringer i fossilsektoren det motsatte av diversifiseringsstrategien som Oljefondet ellers setter så høyt.
Norge liker å framstå som et foregangsland på miljøet. Gjennom oljefondet har vi en unik mulighet til å satse på de grønne løsningene – noe som er langt mer framtidsrettet og lønnsomt enn å satse sparepengene våre på at verden ikke når de klimamålene vi har satt oss som nasjon.
Den blåblå regjeringen har allerede signalisert at de vil la oljefondet investere i fornybar energi, og at den vil stramme opp klimaforliket. Energiminister Tord Lien har påpekt at "spørsmålet om hvorvidt SPU bør investere i fossil energi ikke bare handler om klima, men ikke minst om finansiell eksponering". Det er veldig gledelig. Oljefondet har den nødvendige langsiktige horisonten til å være med på oppturen innen fornybar. Men skal fondet virkelig bli grønt, og investeringene mindre risikable, må investeringene vris fra fossilt til fornybart. Raskt. Takk!