La oss snakke om noe annet enn Trond Giske. Vi kan for eksempel spole tilbake til september i fjor, til dagen da Erna Solberg tok turen til Stavanger for å overvære framleggelsen av SR-Banks konjunkturbarometer. – Der spikret Erna valgseieren, tenkte en del av oss da statsministeren solte seg i glansen av oppturen. Bankens rundspørring blant bedriftene i regionen viste at 60 prosent av dem ventet oppgang i 2018. Krisen var over. Bonanzabyen Stavanger var på vei opp igjen.
Konjunkturbarometerbransjen i Stavanger går i hvert fall så det griner. Nyttårsrakettene var så vidt svidd av da Næringsforeningen i Stavanger-regionen la fram undersøkelsen som sa at en av tre av foreningens medlemsbedrifter vil ansette flere medarbeidere i løpet av året. Ikke nok med det: 2018 var fire dager gammelt da SR-Bank kom med nok et konjunkturbarometer, denne gang pyntet med en smørblid Terje Søviknes (Frp).
Olje- og energiministeren gliste til nyheten om at syv av ti av oljebedriftene fra Hordaland til Agder nå er blitt optimistiske. Det meldes om 10.000 nye jobber som skapes i 2018, og allerede nå går arbeidsledigheten i Rogaland ned mot tre prosent – det nivået der industrien kjemper så hardt om hodene at lønningene stiger. Og mens resten av landet ser dystert på fallende boligpriser, regner Stavanger med et svakt stigende marked. Hva skjedde med blodet som ifølge Petter Stordalen fløt i Stavangers gater? Hva med oljekrisen og tiltaksmilliardene fra Siv Jensen, kan resten av landet gjerne spørre seg. Snakket ikke Erna Solberg om omstilling senest i nyttårstalen? Og nå er altså Stavanger på kjøret igjen med det svarte, seige dopet sitt?
I disse dager er det ikke mulig å få noen i Arbeiderpartiet til å løfte hodet såpass opp av den pågående krisen at de greier å tenke strategisk. I den grad noen fremdeles orker å analysere 2017-valget, hjelper det neppe på humøret å lese kåringen Pollofpolls.no nylig foretok. I skarp konkurranse med Møre og Romsdal Frp og Finnmark Sp holdt politikknettstedet fram Rogaland Frp som årets fylkesparti. De to Frp-lagene i vest ledet an i veksten i stemmetall, til tross for juniormedlemskap i regjeringen og til tross for oljeprisfallet. Veksten på 4369 Frp-stemmer i Rogaland fra 2013 til 2017, og drahjelpen fra profiler som sunnmøringen Sylvi Listhaug og jærbuen Ketil Solvik-Olsen, bidro sterkt til at regjeringspartiene får fire nye år.
Kan det være slik at priskrakket høsten 2014 ga Erna og Siv anledning til å dobbeltkommunisere på en måte som parkerte Ap? Erna messet videre om omstillinger, Siv framsto som en passe streng og ansvarlig finansminister, mens Frp-vennene hennes i Rogaland la et politisk ess på bordet. To av Frps mest pragmatiske politikere – stortingsrepresentanten Roy Steffensen og bystyreveteranen Leif Arne Moi Nilsen – brukte valgkampen og landsmøtet til å snakke om personen som har vært en elefant i de fleste politiske rom siden klimautslipp kom på dagsorden. De fleste kystbyer har en stolthet knyttet til verftsarbeideren, Odda, Sauda og Årdal har smelteverksarbeideren. Stavanger har oljearbeideren, og av alle partier var det Frp som våget å hylle en figur det ellers er politisk ukorrekt å snakke om.
I en valgkamp der et bredt sammensatt parti som Ap måtte svømme slalåm mellom miljøbevegelsen, Lofoten og Vesterålen, kunne Frp stjele Aps oransje kjeledresser og framstå som oljearbeiderpartiet. Når støvet legger seg på Youngstorget er det mulig at noen strateger greier å forklare dette. Hvordan kunne valget floppe når oljeprisfallet og den økonomiske nedturen lå der som et våpen Ap i form ville ha brukt mot blå regjeringspartier? Aps rogalandslag var attpåtil toppet med Hadia Tajik, og oljefylkene fikk mye oppmerksomhet fra partiet sentralt.
Grunnene til Ap-nedturen er mange, en av dem er Frps evne til å kommunisere på flere plan. At Siv Jensen leder to Frp-er med en stortings- og en regjeringsvariant, er kjent. Like mye oppmerksomhet bør rettes mot at hele regjeringen Solberg har tatt opp i seg Frps dobbeltkommuniserende egenskaper. På den måten kan regjeringen snakke miljø og legge Fornybarfondet til Stavanger, samtidig som Søviknes er oljebransjens jubelgutt. Der Ernas Høyre kan snakke omstilling, mindre oljeavhengighet og være minst like reformglad som Ap, gir Frp full gass og hyller oljearbeideren. Ap har motsetningen mellom miljø, oljeinntekter og oljejobber i seg og må kjempe fram kompromisser som begeistrer færre og færre velgere. Dét nytter ikke mot en regjering som har gjort dobbeltkommunikasjon til sin foretrukne form for politikk.