Kultur

Oldemor i Oslo hadde flaks

Oslofolk har sett at politikk kan løfte tusener ut av fattigdom og inn i arbeid og trygghet, fra Hamsuns "Sult" til Jacobsens "Seierherrer" og "Beatles". Fortsatt er det oldemor så forandret seg, relevant for valget. Hvor mye bør flaks/uflaks råde?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Oldermor i Oslo Min Oldemor het Ester og levde på en ettroms på Carl Berner. Fordi jeg vokste opp i Arendal og hadde flere oldeforeldre, kalte vi henne "Oldemor i Oslo". Hun oppdro et barn på en ettroms i Breigata, mens oldefar jobba på fabrikken og som drakk når han ikke var der. Hovedavtalen i arbeidslivet, krigen og Gerhardsen som bygde velferdsstaten skjedde en trikketur unna, men gav rettigheter til fattige overalt. Livet til fattige Oslofolk på den tiden handlet mye om flaks og tilfeldigheter. Heldigvis tippet det den riktige veien slik at sønnen i huset, min morfar, klarte seg, fikk jobb på sjøen som telegrafist, traff mormor og som fikk barn som fikk meg. Historien om de fleste nordmenns familier på den tiden handler ofte om flaks og uflaks. Om at man klarte seg om man ble syk, fikk jobb selv om man nesten ikke hadde utdannelse, og ikke havnet i trøbbel. Trygdeordninger, helsehjelp til alle, en god skole, arbeidsrettigheter og støtte til kjøp av bolig bygget ned betydningen av flaks og uflaks, og gav alle en viss trygghet, muligheten til å oppdra barn i bedre omgivelser. Et mer stødig utgangspunkt. Mange år har gått. Allikevel handler fortsatt høstens valg om de samme alternativene selv om det er i en annen skala. Men fortsatt er for mye opp til flaks eller uflaks for mange av oss. Arbeiderpartiet vi ha slutt på det tilfeldige lotteriet om man får barnehageplass eller ei. Vi vil sikre alle plass. Vi vil sette en strek for uflaksen eller flaksen eldre utsettes for nå man får hjemmehjelp som enten tar seg tid til å prate, lytte og gi det lille ekstra, eller som må løpe videre til de tretten neste. Vi må sikre alle som tar mot til seg og for eksempel kommer ut av skapet som homofile, retten til å være seg selv om man vokser opp på Korsvoll, Fredensborg eller Mortensrud. Arbeiderpartiet vil være sikre på at alle får et godt utgangspunkt, og gjøre bakgrunn og bosted mindre viktig for hvilke valg du har. For som da oldemor i Oslo selv var småbarnsmamma er det fortsatt forskjeller i Oslo, og hvor de geografisk befinner seg er ikke det viktigste. For vi tror på en samlet by som løser utfordringene uansett om de er nord, øst eller vest. Vi spør nå om folk er med oss på å la en trygg start eller en verdig alderdom ikke handle om tilfeldigheter og flaks, men at det skal være en rett for alle. Barn i kø for barnehageplass eller eldre med overarbeidede hjemmehjelpere er like ille om det er i Vestre Aker eller på Søndre Nordstrand. En barnehageplass vil gi en bedre skolegang, og bedre sjans til jobb. Å gi eldre bedre omsorg er nødvendig for å sikre en verdig alderdom. Høyrebyrådet skryter av at Oslo har så god økonomi, og ja, vi er mange som er fornøyd. Men hva betyr det når gode Oslo har sånne hull hvor det fortsatt er bingo om man får gode tjenester? Vi må gjøre mer enn å være fornøyd. Noen ganger går jeg forbi Breigata og Lakkegata der Oldemor, Oldefar og Morfar bodde i starten. Med nederste kommodeskuff som seng og et hardt miljø rundt seg må det ha vært tøft. Jeg tror ikke mine eventuelle olderbarn vil gå rundt på Fredensborg og tenke over hvor ille jeg hadde det der. Men at vi ikke brukte de gode tidene på å gi alle den beste starten vi kunne, håper jeg de aldri tenker. Får en elev i 8.klasse under karakteren 3, er det 80 % sjanse for at han faller fra på videregående. Allikevel slutter 1/3 lærere etter 5 år i Osloskolen, Ca 1/4 faller fra, og mange lærer seg ikke godt nok norsk. På Stortinget snakker høyresiden om at vi ikke har råd til velferdsstaten lenger og at vi må kutte i både skatt og velferd. I Oslo er vi mange som har sett noe annet. At hardt arbeid med barnehage, skole og inkludering kan snu mennesker fra å være utenfor, til å få jobb. At utgifter blir inntekter, og at mennesker lever bedre liv når vi har investert i dem tidlig. Det er den drømmen vi fortsatt har. Det er det vi vil gjøre om vi vinner valget. Valget til høsten handler ikke om partier som gir blaffen i barnehage eller som vil bygge velferdsstaten som på 50-tallet. Men det handler om å gjøre Oslo bedre for flere. Sikre alle barnehage, gi bedre omsorg til eldre, sikre at alle kan være den de er med like muligheter til å få lønn for strevet. Etter 18 år med høyrestyre har det gått ok. Men til høsten er det på tide med en oppussing og et større tempo. Blås i hvor du kommer fra. Nå må vi være med på å løfte Oslo gjennom det mange andre byer har gjort før oss. Gi unger den beste starten vi kan. Bygg flere barnehager, gi en bedre alderdom og bruk hardere lut for å sikre respekt for at folk vil leve de livene de lever. Det er det politisk valget vi skal ta til høsten.

Mer fra: Kultur