Historien om uføretrygdede Morgan Linnerud som mener han i realiteten taper på å jobbe er kommentert av mange, nå sist av Lilly Ann Elvestad i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon i Dagsavisen 10. oktober.
Et viktig mål for Stortinget da uførereformen trådte i kraft i 2015, var at det skulle bli lettere å kombinere uføretrygd og arbeid. Mange uføretrygdede er i stand til å arbeide noe, og ikke alle uføre er like syke hele tiden. Det var derfor viktig å legge til rette for at uføre kan jobbe mer i gode perioder, samtidig som de skal kunne falle tilbake på uføretrygden dersom helsen i perioder er dårligere.
I det gamle uføresystemet var dette vanskelig. Dersom en ufør tjente én krone mer enn friinntekten, ble uføregraden vurdert på nytt og man risikerte at den ble redusert på varig basis.
Etter reformen beholder man uføregraden og en del av trygdeutbetalingen, men utbetalt beløp avkortes delvis mot det man tjener ved å ha en jobb. Men trygdeutbetalingen reduseres med et lavere beløp enn det man tjener i jobben, slik at den uføre sitter igjen med en del av pengene han eller hun har tjent på å jobbe. Det gir den uføretrygdede en trygghet til å prøve seg i arbeidslivet uten at dette får negative konsekvenser.
At uføretrygden må avkortes mot inntekt tror jeg alle vil være enig i: Vi kan ikke ha et system der man både mottar 100 prosent uføretrygd, og samtidig beholder 100 prosent av inntekten man får ved å arbeide ved siden av trygden.
Uføre kan tjene ca. 38 800 kroner per år uten at uføretrygden reduseres. Mange uføre vil beholde 34 kroner for hver 100 kroner ekstra de tjener utover fribeløpet. Over 60 prosent av de uføre får beholde mer, andre mindre, avhengig av blant annet hva de tjente i forkant av at de ble uføre.
Jeg synes det er flott at Morgan Linnerud og andre uføre får mulighet til å arbeide ved siden av trygden når helsen tillater det. Arbeid gir ikke bare inntekt, men også et sosialt fellesskap og muligheter for personlig utvikling. Å ha en deltidsjobb øker også muligheten for på sikt å trappe opp stillingsprosenten, dersom arbeidsevnen etter noen år blir bedre.