26-05-2014

Obama på sidelinjen

Med sin forsiktige utenrikspolitikk gir Barack Obama det amerikanske folket det de vil ha. Det er ikke mye.

NEW YORK (Dagsavisen): Ukraina står på kanten av kollaps, og slites mellom øst og vest. Borgerkrigen i Syria har pågått i over 1.000 dager. Minst 150.000 mennesker er drept i en av vår tids mest brutale konflikter, mens millioner er tvunget på flukt. I Østkinahavet rasler Kina med sablene, til blant andre Japans og Vietnams fortvilelse. Hvor er USA og Barack Obama? Hvor er verdenspolitiet?

Ifølge kalenderen til Det hvite hus har USAs president Barack Obama hatt hendene fulle av kultur. I forrige uke deltok Obama på åpningen av et nytt basketballmuseum i New York. Dagen før åpnet han dørene for det amerikanske fotballaget Seattle Seahawks, vinnerne av årets Superbowl. Samme dag erklærte han en fjellkjede i New Mexico for nasjonalmonument. Dagen før det arrangerte han og Michelle Obama en talentkonkurranse for unge kunstnere i Det hvite hus.

En president må selvsagt også gjøre slike ting. Og innimellom kulturoppdragene tok Obama en telefon til Saudi-Arabia, der han uttrykte stor bekymring for situasjonen i Syria. Han har brukt andre arbeidsuker på å innføre strenge økonomiske sanksjoner mot Russland og fordømme Putins framferd i Ukraina. Men den glødende utenrikstalen Barack Obama leverte for ganske nøyaktig ett år siden virker langt unna.

Det er mulig det pågår intense debatter i det ovale kontor om Syria, Senkaku-øyene og Ukraina. De har i så fall, for en gangs skyld, ikke lekket til amerikansk presse.

I amerikanske medier handler debatten mer om hva Obama ikke gjør. Diskusjonen startet for alvor i fjor, etter at Barack Obama bestemte seg for ikke å bruke militærmakt i Syria etter at hans såkalte «røde linje» ble krysset med kjemiske våpen. Obama hadde flertallet i Kongressen og det amerikanske folks fulle støtte til å la våpnene ligge. Men han fomlet, og så slett ikke ut som noen sterk handlekraftig president. Krigen i Syria fortsetter med full styrke. Det er kommet nye rapporter om bruk av kjemiske våpen mot sivile.

Den siste måneden har debatten om Obamas lederskap blusset opp igjen, i takt med konflikten i Ukraina og Russlands tilsynelatende sterkere president Vladimir Putin. «Hva vil Amerika slåss for?», spurte nylig det britiske magasinet The Economist, illustrert med en forside av en symbolsk ørn skulende fra toppen av en globus. Stadig mindre, slår magasinet fast, og advarer om at dette er dårlige nyheter for verdensordenen.

«Hva vil Amerika slåss for?» Barack Obama fikk omtrent det samme spørsmålet under en pressekonferanse på sin Asia-tur i slutten av april, da presidenten ble bedt om å definere Obama-doktrinen. Spørsmålet så først ut til å irritere Obama. Så myknet han opp. «Hvorfor er alle så ivrige på å bruke militær makt», spurte og han, og forklarte hvordan hans administrasjon går forsiktig fram, steg for steg, og at det er nettopp slik varige og gode framskritt ser ut. Militærmakt vil alltid være det siste alternativet, forklarte Obama.

Obamas motvilje mot å bruke militærmakt gjenspeiles i det amerikanske folk. Ifølge en undersøkelse fra Pew Research Center sier 52 prosent av befolkningen at USA bør «passe sine egne saker». 58 prosent sier USA bør holde seg unna konflikten i Ukraina. Amerikanere flest ber om mindre amerikansk innblanding i verden. Obama gir dem det.

USAs tilbakeholdenhet på den internasjonale arena er ikke bare et resultat av hvem som styrer Det hvite hus eller av den amerikanske folkeopinionen. Det er også en naturlig konsekvens av en verden der USA ikke lenger er enehersker. Det bekymrer mange amerikanere, men særlig høyresiden. Wall Street Journals konservative lederskribenter kapper om å advare høyest om volden som venter en verden uten et sterkt amerikansk lederskap.

Men det er ikke nødvendigvis dårlige nyheter at USA ikke inntar lederrollen i konflikter verden over, snarere tvert imot. USA har for eksempel mistet betydelig makt og innflytelse i Latin-Amerika de siste ti til femten årene, og regionen klarer seg relativt bra. Men tomrommet etter USA bør følges opp av et fungerende FN. Det er det langt fram til i dag, så lenge de fem vetostatene USA, Russland, Kina, Frankrike og Storbritannia tviholder på makten.

I forrige uke la Russland ned sitt tredje veto i FNs sikkerhetsråd mot handling i Syria.

Hva vil Obama slåss for? Han kan starte med en kraftinnsats for å reformere FNs sikkerhetsråd. Det vil være bærekraftig og framtidsrettet utenrikspolitikk.


Internasjonalen Arne Strand Radikale Røster Redaksjonens utvalgte innlegg Perspektiv Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag. Blåmandag Grønn hverdag Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag. Ille til mote Anders Heger Diskuter nå Hege Ulstein Espen S. H. Rusdal Ivar A. Iversen Utvalgte innlegg Reidar Sollie Halvor Finess Tretvoll Henvisning 1 Henvisning 2 Cancun Til Dagsavisen.no Refleks Selvbilder Global Voldtekt Dagens leder

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!