Av Reidun Blehr Lånkan (Global Skole) og Judith Klein (RORG-samarbeidet)
Norge er ingen øy, og vår klode har alvorlige klima, miljø, konflikt, fattigdoms- og utviklingsdilemmaer. Store geopolitiske endringer finner sted. Dilemmaer mellom utvikling og miljø, klima og økonomisk vekst, fordeling nasjonalt og mellom land står på dagsorden. Disse problemstillingene skal de som vokser opp ikke bare ha et bevisst forhold til, men de blir også nødt til å finne løsninger og handlingsalternativer. Spørsmålet blir da i hvilken grad læreplanene og skolen legger tilstrekkelig til rette for kunnskap om dette?
Gap mellom barnetrinn og videregående
I følge høringsinstansene innehar de nye læreplanene flere gode elementer. Spesielt roses det nye hovedområde Utforskaren, der elever helt ned på barneskolen skal lære å tenke i retning av samfunnsvitenskapelig metode. At den samme aldersgruppen nærmest skånes for globale problemstillinger er for oss underlig. Hovedområdet Internasjonale forhold blir først introdusert på videregående trinn. Dermed blir det et gap mellom det som skal læres på barnetrinnet og det som skal læres på videregående. Skal vi ta inn over oss at vi er en del av et globalt fellesskap, at vi lever i en verden som stadig blir tettere sammenvevd økonomisk, sosialt, kulturelt og politisk, så er det for sent å introdusere dette på slutten av ungdomsskolen. Vi tar høyde for utfordringene i en læreplanprosess, både med henhold til fagets begrensete antall timer og at mange interesser ønskes inn.Dette forklarer allikevel ikke valg av tilnærming. Hvorfor velger man å legge seg på et nasjonalt nivå i temaer som er globale og universelle? Flere steder utelater man å sette temaer inn i en global kontekst der det er naturlig. For eksempel nevnes levekår, men på husholds- og nasjonalt nivå. Vi trenger å lære om levekår på globalt nivå, og ikke minst sammenhengen mellom levekår i rike og fattige land.
Fragmentering
På tampen av FNs utdanningstiår for bærekraftig utvikling (2005-2015),står det i Norges nasjonale strategi at utdanningsmyndigheter skal "sørge for at temaet er integrert i nasjonale læreplaner". Videre nevnes det: "I Norge og andre land har det vært erkjent at det i arbeidet med utdanning for bærekraftig utvikling hittil har vært for mye fokus på miljødimensjonen, mens utviklingsdimensjonen har kommet i bakgrunnen. Det anbefales å styrke utviklingsdimensjonen i det videre arbeidet og at de to dimensjonene sees som en integrert helhet."
Når Bærekraftig utvikling legges som hovedområde under Naturfag, slik de nye læreplanene legger opp til, vil ikke muligheten til å styrke utviklingsdimensjonen være til stede.Kommende generasjoner vil ha behov for økt kompetanse på problemstillinger som nettopp ligger i skjæringspunktet mellom miljø og utvikling, og da trenger man en tverrfaglig tilnærming.
Dagens elever er morgendagens beslutningstakere. Hvem bør ha det overordnete ansvaret for læringen rundt de mest sentrale spørsmålene i vår samtid? Hvordan vil Norge bidra? Et første skritt kunnevære å samle relevante instanser i en nasjonal komité, som sammen kan styrke kvaliteten på opplæringen på disse områdene, og lage en strategi for post 2015. Dette var en av anbefalingene i en Europeisk evaluering av Norges innsats på global læring i 2009, og noe som bør følges opp av norske utdanningsmyndigheter. Tar dere utfordringen?