Onsdag var vi tilbake på jobb. Og godt var for så vidt det, syntes mange. Familie ... ble det mumlet om fra flere hold. Fra vinduet på kontoret kikket jeg tidlig på dagen over på gjenboerne på den andre siden. Der sitter det mange hundre byråkrater på cellekontorene sin.
Jeg fulgte den ene innsatte denne første dagen. Tok del i hans ritual på den andre siden. Som byråkrat ble ting gjort i skikkelig rekkefølge. Nesten høytidelig sto han rank foran den hvite veggen. Den gamle kalenderen ble tatt ned. Den nye opp. På samme krok. Et lite puff i siden så den hang rett. Han dvelte litt. Nytt år. Seremonien var over. Dagen, uka, året kunne begynne. Han gikk og satt seg. Det var som en scene fra Mister Bean.
2019 er her. Et litt ufikst tall. Uryddig. Det var mer feng shui over 2018, og vil bli det særlig neste år, 2020. Blir ikke mer feng shui enn det, i hvert fall ikke før i 2222. Rytmisk og pent. Men 2019 er grisens år, for å holde oss til østlig terminologi. Grisen er lat og litt klønete, men skaper også rikdom for sin eier, og den er godlynt og skader ingen. Det siste er et godt omen. Vi aksepterer et kjedelig år så lenge det er uten vold og ondsinnethet.
Det kinesiske året går i 12-årssykluser. Og 2019 står i en unnselig rekke av uspektakulære årstall. 1959? 1935? 1923? Ikke akkurat bautaer i verdenshistorien (Selv om det selvsagt skjedde store ting. Må bare stagge nettrollene, red.anm.). 1971? 1983? Næh. 1947? Det er helt greit at 2019 føyer seg inn i denne anonyme rekka. Men det kan bli grisete.
Det første mange av oss tenker på vei inn i oddetallsår er fraværet av Fotball-VM og OL, som alltid faller på partallsår. Nesten halve befolkninga går derfor i søvne inn i 2019. Det er en transportdistanse, et år som tilbakelegges på veien mot VM eller OL. At det er VM på ski forandrer ikke på poenget. Det er et mellomår. For mange et meningsløst år.
Det som gir mening, er at vi alle kan og bør klappe i hendene for at det er Donald Trumps nest siste år. At vi er halvveis i galskapen allerede, er verdt en skål. 2019 er hans nest siste år, og med de nye senatorene og representantene på plass i Washington kan det bli to tøffe år for ham og gode år for oss andre. Ikke bare er grisen politisk halt, men Trump står også i fare for å bli stilt for retten. Valget er først i 2020, men la oss kjæle med 2019 som året som var starten på slutten for en av verdenshistoriens dummeste menn.
2019 er også året da vi snur den andreverdenskrigsdyrkende bunken igjen. Det er starten på en ny syklus, som begynner i 1939. Så i år skal vi markere starten på andre verdenskrig i september, før vi neste år kan markere 80-årsdagen for vår egen krigsstart. Og sånn skal det rulle til 2025 da vi markerer slutten. Igjen.
Hva annet bringer det kjedelige året? Mange valg verden over. Kommunevalg i Norge hører heller ikke med til historiens utropstegn, men høstens valg kan bli minnerikt. Både Venstre og KrF kan få beskjed om at de lever farlig rundt sperregrensa, og kan ikke Arbeiderpartiet få ny leder? Kan Norge i praksis gå mot et blokkpolitisk system stadig mer preget av blått og rødt, der mellomtonene forsvinner? Dette gjør 2019 nesten spennende.
Brexit skal etter planen gjennomføres i mars og kan gjøre et potensielt kjedelig og grått år både grisete og historisk.